Følelsen av livskrise, og at beina er slått vekk under oss, er gjenkjennelig for de fleste...

Av
DEL

MeningerMange har opplevd det samme som Dantes fortellerskikkelse i begynnelsen av Den guddommelige komedie: «Ved midten av vår vandring gjennom livet, fant jeg meg selv igjen i svarte skogen, forvillet fra den rette, smale sti. Jeg finner ikke ord som kan beskrive den tette skogens uhygge og villskap; ja, bare tanken på den gjør meg livredd; så dyster var den – døden er knapt verre».

Denne følelsen av livskrise, og at beina er slått vekk under oss, er gjenkjennelig for de fleste som har noen år på baken, og har vært «nedi med hånda», som det heter.

I den mørke skogen møter Dante en skygge, utsendt fra dødsriket. Det er poeten Vergil, som forteller at han har fått i oppdrag å ta ham med ned i Inferno, der han skal se alle verdens syndere bli straffet for sine ugjerninger. Deretter skal Vergil geleide sin skogsfortapte venn oppover Purgatoriets fjellskråning, og til slutt la ham erfare Paradiset i all sin prakt.

Dante skrev dette verket på begynnelsen av 1300-tallet, og gjorde seg selv til hovedperson; et tidlig eksempel på selvbiografisk virkelighetslitteratur. Ja, for dette er virkeligheten, påstår Dante. Slik ER det i helvete. Og i paradiset. Dette er Guds plan med menneskene. Store temaer, for å si det forsiktig.

Dante fremstiller helvete i detalj, og skildrer de ulike nivåene, et slags trappesystem der de minste syndene (som ubesluttsomhet, ustyrlig begjær, eller fråtseri) er i de øverste sirkler, og der straffene er mildest (selv om de er harde nok – de dømte skal jo holde ut dette i all evighet).

Desto lenger nedover mot jordas indre vi kommer, jo verre er syndene: De voldelige, de som fornekter kristendommen, og de som forråder sitt land. Helt nederst befinner Lucifer seg, med sine gigantiske flaggermusvinger. Han gnager og gnafser på Judas Iskariot, mannen som solgte Jesus for 30 sølvpenger.

Den guddommelige komedie er et kristent verk, med et klart budskap: det gjelder å vende om i tide fra våre syndefulle, uvitende liv, og bli frelst i troen på Jesus Kristus. Mengden doktrinære setninger og formaninger øker jo nærmere Dante og Vergil kommer himmelen. Kanskje bidrar dette til at den siste delen (Paradiset) ikke oppleves som så god litteratur som den første (Inferno), der det er mer vanvittig og grotesk action, og mindre prat.

Selv om de fleste forbinder Dante med Inferno og alt det forferdelige som skjer der, er hele verkets intensjon å få mennesket til å omfavne KJÆRLIGHETENS frelsende kraft – og der er ikke Dante så doktrinær. En sentral skikkelse er Beatrice, som den virkelige Dante var forelsket i, en ung kvinne som døde bare 25 år gammel, og som innebærer drivkraften bak at Dante overhodet vil gjennomgå denne reisen; han ønsker å møte henne igjen. Og faktum er at det er Jomfru Maria (i sin høye himmel) som har sett den stakkars Dante-fortelleren ligge i den mørke skogen, midtveis i livet, og bedt helgenen Lucia om å redde ham. Lucia henvender seg da til Beatrice, og får henne til å reise ned til Limbo, der den avdøde, men ennå ikke helt fordømte poeten Vergil (70 – 19 f.Kr) sitter. Beatrice hvisker ham i øret at han må hente Dante i den mørke skogen.

Dante sier oss kanskje på denne måten, at det er tre elementer som kan redde oss ut av en livskrise. Det første er kristendommen, troen på Gud. Men på et annet nivå sier han: det er dikterkunsten (Vergil) og kjærligheten (Beatrice). Det å vende seg til en dikter, og fordype seg i kunst, kan gi deg større innsikt. Og det å søke tilbake til kjærligheten, i ditt indre og i de du har rundt deg, kan være det lys som får deg gjennom helvetes mørke.

Torsdag 31. oktober klokka 19 kommer forfatteren Ole Robert Sunde og litteraturprofessor Karin Gundersen til Nedre Eiker bibliotek, for å snakke med meg om disse temaene. Dette er den tredje såkalte Klassikerkvelden (de forrige var om Ulysses og På sporet av den tapte tid) som biblioteket i Mjøndalen arrangerer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags