Lojaliteten til lokale billedkunstnere forsvinner. Hva skjer med Novemberutstillingen?

Av
DEL

LeserbrevI disse dager har innsendere til den årlige Novemberutstillingen i Lychepaviljongen ved Drammens Museum fått svar på om de etter to juryeringer er antatt eller ikke. Dette er en utstilling av billedkunst som har vært arrangert siden 1982, og årets utstilling er nummer 37 i rekken.

De første årene hadde utstillingen hovedfokus på medlemmer av Buskerud Bildende Kunstnere (BBK), men det har helt siden starten vært en åpen innsending hvor også folk som ikke var medlemmer har blitt antatt. Når det gjelder antall verk som blir antatt, har det stadig blitt færre. I år ble det sendt inn 316 verk av 121 kunstnere. 68 verk av 43 kunstnere kom til 2. juryering. Antall antatte arbeider er i år 39 av 33 kunstnere.

Hvilken «seier» å riste av seg så mange av, ikke minst, BBKs egne medlemmer.

Det er rett og slett forstemmende at BBKs jury, som jo er en del av fagforeningen BBK, ikke har ivaretatt sine medlemmer bedre. En kommer nemlig ikke utenom det faktum at dette er den viktigste og tyngste kollektivutstillingen i vårt nærområde i det som fremdeles heter Buskerud. Mulighetene til profilering av profesjonell billedkunst ellers i vårt lokalmiljø er svært begrensede.

Det har kommet noe nytt inn i tiden: kuratering. Dette betyr at utstillingen i seg selv skal framstå som en visuell enhet, som et eget «produkt» om man vil. Mangfoldet, som nettopp BBK som fagforening burde være forpliktet til å ivareta, uteblir. Det blir temmelig håpløst å høre fra tidligere jurymedlemmer at man har kvalitetsvurdert fra rundt 300 innsendte arbeider til rundt 30. Dette er rett og slett umulig, og står ikke i menneskets makt.

Har man bestemt seg på forhånd om hvem som skal bli med, er det selvfølgelig en annen sak. Det har vært temmelig trist den dagen de refuserte arbeidende skal hentes å oppleve at de står med plasten på og ikke engang har vært pakket ut, noe som bevislig har skjedd, og ikke bare en gang. Akkurat dette er det å håpe at er avverget ved digital innsendelse.

I forhold til å skulle ta vare på sine medlemmer, hvordan føles det egentlig for en profesjonell billedkunstner å få to av sine arbeider gjennom til 2. juryering for deretter å få avslag for begge? (Det var bare 43 kunstnere som kom så langt i prosessen.) Eller hvordan er det for profesjonelle kunstnere gang på gang i årevis å bli totalt avvist? Dette skjer selv om aksepten ellers ikke tyder på noen forringelse av kvalitet.

Hva skjer fremover når lojaliteten til lokale medlemmer allerede i dag er så liten? Vi blir en stor kommune med Nedre Eiker og Svelvik, og med fylkessammenslåingen Viken (Akershus og Østfold) på slep. Er det politisk vilje i Drammen, som jo er kåret til Norges kulturby, til å skape nye og bedre kår for billedkunsten?

Slik vi opplever utstillingsmulighetene i Drammen i dag, er det helt utilstrekkelig. Om Novemberutstillingen skal bestå og bevare et minstemål av det som engang har vært intensjonen, å vise profesjonell lokal kunst, må man sannelig tenke på nytt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags