Ungdom har nå blitt mobilisert i en klimabevegelse styrt av noe som bærer spor av en religiøs overbevisning.

Av
DEL

MeningerDet er for tiden et stort engasjement for å stanse utvinningen av olje og gass og i stedet satse på såkalte «grønne næringer». Ungdom har nå blitt mobilisert i en klimabevegelse uten sidestykke i verdens historie, styrt av noe som bærer spor av en religiøs overbevisning.

Dagens dommedagsprofeti skaper stemning for et «grønt» skifte i et perspektiv på 10-år. Gjennom denne målsettingen legger nå de unge et betydelig ansvar på de voksnes skuldre, og det store spørsmålet er da om tidsperspektivet er tilstrekkelig realistisk.

For å kunne vurdere dette må forutsetningene studeres nærmere.

I Norge arbeider en stor gruppe mennesker i oljerelatert virksomhet, og disse vil stå uten alternativt arbeid ved en nedleggelse. Dersom det ikke gis alternativt arbeid, så mister Staten skatteinntektene fra denne gruppen. Når Statens royalty fra oljenæringen stanser opp, må andre næringer også av denne årsaken bygges opp for å kompensere tapet. Dersom oppbygging av slike næringer svikter, vil også Statens inntekter falle tilsvarende dersom ikke finansmarkedet gir et alternativ.

Statens årlige budsjett ligger på rundt regnet 1.500 milliarder kroner, og av dette tilsvarer den oljerelatert inntekt omtrent 300 milliarder, eller 20 % av det årlige budsjettet. Det hele står og faller med om såkalt «grønne næringer» kan etableres. Og at dette skjer i et omfang, i den tiden som stilles til rådighet, og har en effekt som kompenserer for tapet i Statens regnskap.

I Norge finnes en yrkesaktiv befolkning på 2,5 millioner av en befolkning på omtrent 5 millioner. I denne befolkningen arbeider rundt 0,25 millioner personer i oljerelatert næring, og disse skattlegges med omtrent 50 milliarder kr.

Det viser at omtrent 10 % av landets arbeidsstyrke må omskoleres til en virksomhet som ennå ikke er definert på annen måte enn at den skal være «grønn» av farge.

I tillegg til den omtalte omskolering av dagens yrkesaktive, må Staten kompenseres for et skattetap på 250 milliarder kr. Dersom det ikke lykkes, vil samfunnet som helhet rammes med dramatisk prioriteringer der offentlige tjenester må kuttes hardt. Dersom ikke likeverdige alternativer til økonomisk avkastning kan finnes i finansmarkedet, så er en økning i yrkesaktiv sysselsetting et siste alternativ. For å oppnå en tilsvarende skatteinngang fra yrkesaktive, må landets arbeidsstokk økes med ca. 1,3 millioner personer.

Dette må måles i forhold til dagens yrkesaktive på 2,5 millioner. En slik økning i arbeidsstyrke vil gi Norge en befolkning på omtrent til 8 millioner. Det må påregnes at denne siste gruppen på 1.300.000 personer også skal engasjeres i «grønne» virksomheter, og landet står derfor overfor en formidabel oppgave av en til nå ukjent dimensjon.

Etablering av ny virksomhet tar som bekjent svært lang tid, og ikke minst når det i tillegg legges sterke føringer med hensyn til virksomhetenes «fotavtrykk» i grønn retning. Pådriverne i denne aksjonen viser sørgelig liten kompetanse hva angår kunnskap om etablering av virksomhet som fagfeltet. Samtidig er nettopp dette en forutsetning for at målet skal kunne nås. Det er ikke tilfredsstillende å redusere kunnskapen om alternative virksomheter til å bare angi hvilken farge de skal ha.

Dersom en 10-års periode er siktemålet, er det vanskelig å se noen annen løsning enn at Statens skattegrunnlag må nedjusteres lineært med 25 milliarder kroner pr. år samtidig som annen type arbeidsplasser må skapes for 25.000 personer pr. år da disse skal ut av oljenæringen. Dette forventes å skape en pessimisme med hensyn til fremtiden, og i en slik situasjon blir det i økende grad vanskelig å tilføre arbeidsmarkedet tilskudd fra utlandet. All innvandring vil stanse samtidig som det må aksepteres at befolkningens levestandard synker. Et slikt tidsperspektiv er en brutal medisin som både Norges politikere og befolkning vil ha vanskelig for å forsvare etter en oljedrevet velstandsutvikling over 50 år.

Særlig alvorlig er også et dommedagsprofeti dersom det viser seg at antakelsen ikke stemmer om at menneskeskapt CO₂ er altoverskyggende.

En alternativ klimaregulator er vanndamp og skydannelser som mates fra 70 % av jordens vandige overflate. Den bestemmer klimaendringer i begge retninger, bestemt av omfanget av fordampningen. Dette er en betydningsfull mekanisme som vitenskapen har mangelfull historisk kunnskap om.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags