Den tynne, likbleke jenta løftet blikket og sa: «Alt under 5 er fiasko...»

Av
DEL

MeningerSom rektor ved Lerberg skole og kompetansesenter får jeg anledning til å møte flotte, kloke og reflekterte ungdom som av ulike årsaker mottar et helsetilbud fra psykiatrien. I mange av disse møtene så slår det meg hvor stort sprik det kan være mellom det å være skoleflink, klok og reflektert, men samtidig være så irrasjonell når det kommer til ivaretagelse av egen helse.

Rektor-spalten

Drammens Tidende ønsker flere fagfolk med i samfunnsdebatten.

Derfor har vi startet med å utfordre regionens rektorer, som fremover vil bidra i debattspaltene i det vi har kalt rektor-spalten.

Denne uken skriver rektor for Lerberg skole- og kompetansesenter, Arve Gravningen.

Gravningen sender stafettpinnen videre til rektor ved Lier videregående skole, Anne Johanne Guldvik.

Jeg har som leder for den fylkeskommunale grunnskolen i Buskerud hovedansvar for å ivareta skoletilbudet til barn ungdom som enten er plassert i barneverninstitusjoner i Buskerud, innlagt på Drammen sykehus eller i de Barne og ungdomspsykiatriske avdelingene (BUPAene) i Drammen. Ungdomen ved BUPAene kan komme fra hele Buskerud samt Asker og Bærum og kan bli innlagt for en rekke ulike grunner som f. eks utredning av kompliserte diagnoser, psykoser, spiseforstyrrelser, selvskading med mer.

LES OGSÅ: Yrkesfagselever bør bli garantert læreplass

Jeg husker fortsatt møtet jeg hadde med en ungdom som var innlagt på BUPA en del år tilbake. Hun var en aktiv idrettsutøver som ble spådd en strålende idrettskarriere, hadde fullført ungdomsskolen med toppkarakterer og kommet inn på førstevalget sitt på videregående; en krevende studiespesialiserende linje.

Midt i sommerferien kollapset hun under trening, og det ble avdekket at hun hadde skjult en omfattende spiseforstyrrelse. Hun var veldig nære å dø av sult og det tok mer enn 8 måneder og stabilisere vekt og psyke nok til at det i det hele tatt kunne være snakk om å forsøke å tenke på skole.

LES OGSÅ: Er vi i ferd med å miste gutta?

I møte med ungdommen så snakket jeg om at vi kunne hjelpe henne med å jobbe konsentrert med ett til to fag fra etter jul og frem til sommeren slik at hun muligens kunne fullføre et par fag med karakterer. Det ville bety at når hun begynte på nytt i første klasse neste skoleår så hadde hun ett eller to fag mindre å konsentrere seg om. Jeg sa til ungdommen at siden hun hadde vært lenge borte fra skolen og fortsatt måtte bruke mye energi og tid på behandling for å bli frisk, så var det ikke sikkert at hun kunne regne med toppkarakter.

Da løftet den tynne, lille, likbleke jenta blikket og så meg rett i øynene med flammer i blikket og sa «alt under 5 er fiasko»….

Professor Ole Jacob Madsen ga i 2018 ut boken «Generasjon prestasjon» hvor han forklarer at i dagens prestasjonssamfunn blir menneskeverdet knyttet til hvor godt man presterer på skole, jobb og i det sosiale, heller enn tidligere forestillinger om at alle er verdifulle i seg selv, eller skapt i Guds bilde. I fjor ble det gjennomført en undersøkelse blant norske heltidsstudenter i alderen 18-35 år.

Av de over 50.000 studentene som svarte på undersøkelsen så sa 47 prosent at de hadde svært høye mål for seg selv. Nesten halvparten av studentene mellom 18 og 20 år sa at de alltid, eller svært ofte, gjør alt de kan for ikke å skuffe foreldrene sine. Jeg er glad for at et av de tverrfaglige temaene i den nye overordnede delen av læreplanverket heter Folkehelse og livsmestring. Livsmestring blir definert som å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Den generelle delen sier at utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet er særlig avgjørende i barne- og ungdomsårene og at også verdivalg og betydningen av mening i livet hører under dette temaet.

LES OGSÅ: Ungdom er spennende folk. Vi må gi dem den beste skolen vi kan. Vi må slutte å la karakterene styre

Kjære generasjon prestasjon. Det er viktig å snakke med dere om hva som er godt nok og at du er god nok som du er. Du er definert av så mye mer enn gode karakterer og medaljer fra både kretsmester- og norgesmesterskap. Ikke la de opplevde forventningene fra foreldre og jevnaldrende eller eget forventningspress føre til et prestasjonsjag som gjør at du føler deg mislykket og lite verd om du ikke presterer på toppnivå hver eneste dag, både på skolebenken og i konkurranser utenfor skolen.

Livet må aldri bli en konkurranse bygd på høye karakterer, kometkarriere og antall likes på sosiale medier og hvor du kjemper deg fremover til målstreken. For livet bør ikke leves som om det er en definert målstrek som aldri kan nåes. Livet må leves her og nå og helt frem til alderdommen, med mange vanlige hverdager og med de korte, fine lysglimtene som oppstår når en minst aner det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags