Yrkesfagselever bør bli garantert læreplass

Av
DEL

MeningerTiden er inne for å utvikle en lokal læreplassgaranti for elever som ønsker fag- og yrkesopplæring, en garanti som tar vare på dem som trenger støtte i overgangen til arbeidslivet.

De fleste yrkesfagelever tar to år av opplæringen i skole og to år i bedrifter eller virksomheter. Elevene får i tillegg deler av opplæringen de to første årene i bedrift gjennom utplassering. Skolen forvalter altså elevens rett til videregående opplæring, mens bedriftene sitter med nøkkelen til fullføring av de to siste årene, nemlig lærekontrakten. Dermed er eleven helt avhengig av det lokale og regionale arbeidslivet for å lykkes i opplæringsløpet.

Rektor-spalten

Drammens Tidende ønsker flere fagfolk med i samfunnsdebatten.

Derfor har vi startet med å utfordre regionens rektorer, som fremover vil bidra i debattspaltene i det vi har kalt rektor-spalten.

Denne uken skriver rektor for Lerberg skole- og kompetansesenter, Arve Gravningen.

Gravningen sender stafettpinnen videre til rektor ved Lier videregående skole, Anne Johanne Guldvik.

Rausheten i drammensregionens arbeidsliv uttrykkes på mange ulike måter. Som lærebedriften som betalte depositum på hybel i nærheten for en gutt som sjelden eller aldri møtte på jobb i tide. Eller som byggmesteren som gråt sammen med sin noe utfordrende lærling, det viste seg nemlig at begge hadde tunge erfaringer med mobbing gjennom barndommen.

Eksemplene på raushet er mange. Vi møter arbeidsgivere som ikke nødvendigvis velger den «beste» lærlingen, men den rette. Vi kjenner bedrifter som helt bevisst ønsker å gi en ungdom en sjanse, ungdom som kan ha hatt mye fravær, utfordringer med psykisk helse eller rus. Vi har møtt ledere som sier at arbeidsmiljø og samhold i bedriften forsterkes av å få felles ansvar for en ung i faresonen. Innebygget aksept og toleranse for mangfold er en viktig kvalitet ved drammensregionens arbeidsliv.

Vår historie med arbeidsinnvandring på 70-tallet fra for eksempel Nord-Norge og Tyrkia har bidratt til en forståelse for at vi er ikke like, men alle har verdi. Og i et godt lokalsamfunn får alle lov til å bidra.

Det er jo slik at ungdom kommer til skole og arbeidsliv med hele seg, med alle sine gode eller mindre gode forutsetninger og erfaringer. Nylig ble Aina Margrete Sæbøe Olsen (31) fra KIWI kåret til «Rauseste sjef UNG». Direktør i Drammens næringsforening, Rune Kjølstad, ledet juryens arbeid. Det er flott at denne prisen i det hele tatt finnes. En naturlig videreutvikling av kåringer som Rauseste sjef og Rauseste sjef UNG er å løfte frem bedrifter som kollektivt åpner døra for noen som trenger det.

Gevinsten vil være stor. Hvis vi som skole og arbeidsliv lykkes i å være raus i møte den enkelte, er vi på god vei til å utvikle et godt lokalsamfunn og gode liv for alle oss som bor her. På Åssiden videregående skole er det selvsagt forbudt å ønske seg andre elever enn de vi har, vi vil nemlig at alle skal få en fair sjanse til et godt liv. En raus læreplassgaranti vil bidra til optimisme og fremtidstro også for dem som vanligvis ikke står øverst på resultatlisten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags