Det er ikke rart det blir bråk når en lokal gründer blir truet

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Byutviklingen i Drammen har noen gode poenger. Hver bydel skal ha sitt eget «sentrum». I gang-, sykkel- og rullator-avstand fra «alle» skal det være det du trenger. Matbutikk og apotek og en kafé eller to.

Stedene har litt ulik sosioøkonomisk og demografisk profil, kan man kanskje si, men som en kanskje utilsiktet konsekvens har alle bydelene forsterket eller fått en egen feeling. En egen smak. En egen kultur. Det er liksom noe for alle, og et næringsliv som henger sammen rent sjangermessig.

Mer fra Oda Rygh:

Jeg er blitt en sånn en, en sånn som trener

Noen holder orden på meg

Det fins to typer dyreeiere. De som snakker til dyrene sine, og de som juger.

For å si det sånn. På Bragernes Torg er det Starbucks, Egon og «Mækkern», meget passende i samme bygg som Børsen. Samla, så vi veit hvor vi har dem, og de som er interessert i sånt kan gå dit. Eller henge utenfo. På Union er det den største Menyen, og litt halvfine restauranter (som passer til lommeboka til de velsituerte eldre i byggene rundt), og en pub eller to for studentene.

Oda Rygh

Oda Rygh (f.1986) er journalist, statsviter og innflyttet drammenspatriot fra Modum. Oda har skrevet boken «Når livet er kjipt», en selvhjelpsbok for unge voksne i livskrise. Hun har en sterk tro på at det er mulig å skjerpe seg, men utsetter det til i morgen.

Neste i køen for gentrifiseringa i Drammen, som man jo også kan mene en ting eller to om, er Tollbugata. Der er «munnsmaken» litt annerledes. For å være ærlig er det et sted for sånne som meg. De litt eldre hipstrene og håndbryggdrikkende kulturkjerringene. Vi som setter pris på at Rekord bar ikke serverer Vodka Battery, at man kan kjøpe retroklær, og at baristaen vet hva hun gjør, at JC Kaffelab har matchalatte, og at Frukt Og Grønt gjør kunstferdige ting med norske tradisjonsingredienser.

Det er et eget lite samfunn der. Sånn der hipsterifisering fører også til at ting blir litt attraktivt for en litt annen kjøpesterk gruppe enn den rundt Union. Med tilsvarende økning i eiendomsprisene, og litt mer interesse fra investorer i den nå mer classy lurvete gata. Men jeg tror en person eller to muligens har forregnet seg. Tollbugata og Strømsø har raskt klart å bli et lite samfunn.

Jeg har en bekjent som var skeptisk til konseptet «utenfor ring tre» før han flyttet hit, og som på kort tid har blitt noe så usannsynlig som en bydelspatriot for Strømsø. Strømsø torg og Tollbugata har blitt en identitet og nærmest subkultur. Og så kommer dem og vil kaste ut Retropiken, butikken der det selges estetiske uttrykk som noen av oss strømsøtilknytta er litt fan av, og få henne til å flytte til gælie sia av ælva. For å la noe så småby-tastisk som en tannlege på gateplan flytte inn… Det krasjer med noe mer enn at det blir litt mindre praktisk å handle nær der man drikker kaffe.

Det ødelegger totalpakken. «Munnsmaken». Identiteten. Det er ikke rart det blir bråk når neste lokale gründer blir truet. BaneNor har gjort en liten bommert. De har ikke skjønt at Jovvialen henger sammen med noe større. Kvalitetskaffe og den sosiale profilen passer inn. Det gjør ikke akkurat Espresso House.

Det hjelper ikke at det absolutt ikke bare er de lokale som er i stasjonen. Stasjonen er plassert der den er. Engasjementet har en sosiologisk forklaring, med andre ord. Bydelene i Drammen har en herlig ulik profil. Det er noe for alle. Vi velger oss et sted, og en flokk. Enten vi henger utafor McDonalds, trener i parken, eller spiser gelato hos Dario. Det er ikke alle næringslivsaktører som klarer å huke seg på flokken sin. Men det er ikke rart at de som får det til får støtte fra den.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken