Rydd vei for ungdommen! Rydd vei for generasjon «ulydig»!

Av
DEL

MeningerVi leser gjerne karakteristikker av dagens ungdom. Har vi ikke først forsonet oss med gledene og bekymringene over «generasjon lydig», så melder forskerne at vi nå mer ser antydninger av «generasjon ulydig». De unge er ikke lenger fullt så villige til å tilpasse seg alle våre forventninger. Det er gleder og bekymringer knyttet til det også. Men først og fremst gir det et potensial for opprør og et tydelig samfunnsprosjekt.

Rektor-spalten

Drammens Tidende ønsker flere fagfolk med i samfunnsdebatten.

Derfor har vi startet med å utfordre regionens rektorer, som fremover vil bidra i debattspaltene i det vi har kalt rektor-spalten.

Denne uken skriver rektor for Lerberg skole- og kompetansesenter, Arve Gravningen.

Gravningen sender stafettpinnen videre til rektor ved Lier videregående skole, Anne Johanne Guldvik.

Vi som er så heldige å dele hverdagen med ungdommene merker trendene, og jeg vil hevde før undersøkelser og forskere kommer på banen. Foreldrene kan sikkert si det samme.

Og hva er det vi ser?

Jeg vil bruke muligheten til å vise fram ungdommene på sitt beste slik jeg opplever dem. Jeg vil prøve å formidle hvor heldige vi er som får være sammen med dem hver dag i viktige år av livene deres. Og jeg vil ikke minst prøve å formidle hva jeg lærer av dem, og hvor viktige de er for utviklingen av et godt samfunn.

Her er noen eksempler, og de kunne vært mange.

Da vi denne våren informerte 10.-klassingene om vårt nye fagtilbud med vekt på organisasjonsarbeid, var spørsmålet: Vil du være med å redde verden? Kjernen i dette tilbudet er at elevene er med og starter en veldedig organisasjon, og i praksis lærer å bruke sitt personlige engasjement til å hjelpe andre.

Det var ikke vanskelig å fylle de 20 plassene vi har til disposisjon, og «Redd verden»-klassen er i gang med sitt viktige arbeid i «verdensrommet», sitt skreddersydde klasserom. Det forteller oss at mange ungdommer lar seg mobilisere, og vil være med å bidra til en bedre verden uten fnugg av desillusjonisme eller ironisk distanse.

Hvert år møter jeg alle førsteklassene, og mangfold kommer høyt på lista når jeg spør om hva som er det beste med Drammen vgs. Mangfold er flere ting. Vi speiler det flerkulturelle Drammen. Her står vi støtt på skuldrene til grunnskolen. Og for mange av ungdommene er skolen vår det første møtet med et flerkulturelt samfunn. De erfaringene de får i møte med ulike holdninger, kulturuttrykk og tradisjoner bidrar til å forme deres identitet, og er viktig for deres tilhørighet til et samfunn tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Å bidra til dette er en av skolens viktigste oppgaver, og det er utvilsomt et godt utgangspunkt at ungdommene selv framhever mangfold og forskjellighet som ressurs. Det er verdt å merke seg.

Det er flere ting som beriker mangfoldet på Drammen vgs. Siste års russepresident William uttalte til Drammens Tidende at han er opptatt av fellesskap og å inkludere alle. Under hans ledelse ble avgangselevene i klassen med særlig tilrettelegging invitert på russeballet. Og da en av jentene fortalte meg at det var det beste hun hadde opplevd, forteller det mye om betydningen av å være et likeverdig medlem av det store ungdomsfellesskapet. Det toppet seg for henne på ball i Børsen i vakker kjole. Det er en historie som fortjener minst like stor plass som russebusser og eksperimentering med dop.

Det grønne generasjonsprosjektet trer stadig tydeligere fram. To av våre elever var blant initiativtakerne til skolestreikene for klima sist vår. Som rektor brukte jeg handlingsrommet vi har til å knytte demonstrasjonene til faglig læring. Det at ungdommene velger å forlate skolen, sier noe om hvor viktig dette er for dem. Jeg oppfatter ikke at det er en nedvurdering av at skolen er viktig, men at dette er en del av en større mobilisering rundt temaet. Og for en mobilisering! Jeg er ganske sikker på at dette vil få plass i det vil kaller pensum for framtidas elever.

Så vidt jeg vet, var vi en av de få skolene som valgte å håndtere skolestreikene på denne måten. Det skyldes ene og alene det utrettelige engasjementet til initiativtakerne Rose og Lotta Luna. De overbeviste meg med stor kunnskap, sterk vilje og ikke minst som de beste bærerne av overordnede mål for skolen: «Barn og unge skal håndtere dagens og morgendagens utfordringer, og vår felles framtid avhenger av at kommende generasjoner tar vare på kloden.»

De unge klimaforkjemperne har til tross for at de er kunnskapssterke først og fremst legitimitet i kraft av sin alder. Vår felles framtid avhenger av at de gjør andre valg enn oss. Og den avhenger av at vi også gjør nye valg nå. Det gir ungdommen rett til å uttrykke sitt sinne og sine forventninger til oss som voksne.

Er det derfor dette utfordrer og provoserer så mange? Tenker vi at ungdommene ikke kjenner sin plass? Jeg tenker motsatt. Det vi ser nå er nettopp at ungdommene tar den plassen som de er berettiget til- og de fyller den godt.

Nylig uttalte skuespilleren Harrison Ford: «We need to get the hell out of the way of the young people fighting for our planet». Så rydd vei for ungdommen! Rydd ve for generasjon «ulydig!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags