Hva er kulturens svar på kunstgresset?

Hege Bakken, sosiolog og journalist fra Drammen.

Hege Bakken, sosiolog og journalist fra Drammen. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerI Drammen er det over 20 små og store kunstgressbaner. Bare i fjor ble det etablert eller lagt nytt kunstgress i fem forskjellige bydeler, og flere er på vei.

Vi kan rett og slett ikke få nok av det deilige, tettvevde og slitesterke kunstfibret, med sviktpad, naturlig kjøling og stadig mer miljøvennlige granuler (det siste nå er visst oppmalt kork og kokosnøttskall, ifølge Kulturdepartementets veileder Kunstgressboka).

Å argumentere for kunstgressbaner er enkelt. De matcher både enkeltindividenes behov for å utvikle seg, føle mestring og fellesskap, og samfunnets mål om god folkehelse, mangfold og inkludering.

Kunstgressbanen og fotballen er jo tilgjengelig for alle, både økonomisk, sosialt og geografisk. Den er et sted både for dem som vil drive organisert idrett og utvikle seg som fotballspillere og for dem som bare vil ha et sted å henge. Fotball er noe alle har råd til. Dessuten er banen åpen til alle døgnets tider. De fleste kan identifisere seg med fotballmiljøet, som jo favner alle samfunnslag og etniske tilhørigheter. Du blir heller ikke stemplet som sær hvis du driver med fotball. Tvert imot. Og selv særingene får innpass.

Hva har så dette med kultur å gjøre? I utgangspunktet lite, men kanskje også ganske mye.

DEN LOKALE DEBATTEN FØLGER DU PÅ FACEBOOK: DT MENINGER

I månedene som kommer, skal Drammen kommune sy sammen en ny kulturplan for byen. Dette er en plan jeg tenker fortjener å bli diskutert både stort og bredt. Selv er jeg ingen kulturfaglig tungvekter og bruker byens kulturtilbud ganske sporadisk. Men det jeg ser og opplever er at det spirer og gror veldig bra. Aller mest imponert er jeg over alt det som nå kommer nedenfra.For eksempel graffitikunstnerne som endelig har fått den hederen og oppmerksomheten de fortjener og som setter Drammen på kunstkartet, slampoeter som gjør suksess landet rundt, og en filmklubb som flere ganger er kåret til Norges beste.

Mange av disse startet på «løkka», Brakerøya-veggen, eller hang rundt i miljøet på G60 og Union Scene.I likhet med det som ofte skjer på kunstgressbanen, har disse ungdommene hatt steder å henge, der de kunnet være sammen, få inspirasjon, forbilder og muligheter til å utvikle seg.

Jeg tror det er mye å lære fra disse arenaene når den nye kulturplanen skal lages. Vi trenger å diskutere hva kulturen i byen skal være, for hvem, hvilke formål den skal tjene og hvilke grep som må tas, hvis ønsket er å nå ut bredere enn i dag. Rett og slett: Hva er kulturens svar på kunstgresset?

LES OGSÅ: Marinemusikken må bestå

En ny studie om drammensungdommens bruk og deltakelse i kulturaktiviteter, levert av Telemarksforsking på oppdrag fra Drammen kommune, viser at det gjøres mye bra. Særlig har prosjektene med kulturskole og fritidsklubben Neon på Fjell bidratt til å vekke interessen for kulturaktiviteter blant unge med innvandrerbakgrunn.En av suksessfaktorene har vært det tette samarbeidet med skolen, noe som har vært med på å bygge tillit og relasjoner, ikke minst til foreldrene.

Ifølge studien har pris, beliggenhet og åpningstider mye å si for hvorvidt ungdommene bruker kulturtilbudene eller ikke.For mange familier er pris og transport ofte en barriere for deltakelse – enten det er idrett eller kulturaktiviteter. På Fjell, der det bor mange familier med lavere inntekt og utdanningsnivå enn resten av befolkningen, blir derfor beliggenheten avgjørende. Hvis målet er å rekruttere de som vanligvis ikke deltar på ulike fritidsaktiviteter, så viser den høye bruken av biblioteket og fritidsklubben på Fjell hvor viktig det er med lokale tilbud, som er gratis eller billig. Disse ungdommene bruker nemlig biblioteket mer enn dobbelt så mye som ungdommer i andre bydeler.

LES OGSÅ: Kulturtilbud = et sted å være

Andre storforbrukere av biblioteket er ungdom med tyrkisk bakgrunn. Disse skiller seg ifølge forskerne ut på flere måter. De går minst på idrettsarrangementer, kino og andre kulturaktiviteter og overlegent mest på tros- og livssynsmøter og bibliotek. Dette er en gruppe som «i mindre grad enn de andre er brukere av den bredden av tradisjonelle kulturtilbud som finnes», skriver forskerne.

Hovedinntrykket etter å ha lest forskningsrapporten er at selv om kommunen jobber veldig bra med å engasjere ungdom som vanligvis ikke deltar på ulike fritidsaktiviteter, tyder mye på at arenaene og ungdomsgruppene fortsatt er ganske segregert. Men vil det tjene kulturmangfoldet i byen at visse kulturtilbud stort sett er rettet mot én eller noen spesielle grupper, det vil si innvandrerungdom? Skaper vi ikke da bare større avstand mellom folk?

LES OGSÅ: Visjoner for Drammen

Spørsmålet om hvorfor ungdom velger eller velger bort ting handler både om strukturelle faktorer, slik som inntekt og utdanningsnivå, men også om individuelle valg.

En av x-faktorene som kan forklare hvorfor ungdom velger eller velger bort kulturaktiviteter, er ifølge forskerne at de må kunne identifisere seg med de andre som bruker tilbudet: «Er det disse folkene jeg vil henge med? Liker jeg stedet? Vil jeg trives og utvikle meg her?»

Idretten har svart med å bygge kunstgressbaner. Kulturen kunne for eksempel svart med å etablere avleggere av ungdomsklubben G60 i flere bydeler. Eller noen kvelder i måneden der ungdom kan prøvesmake på kulturskolens rikholdige tilbud.Hvor realistisk dette er, vet jeg ikke. Men kanskje tanken kan henge i luften en stund. Og mens vi tenker, så er det selvsagt en mulighet å jobbe med de overordnede tingene, som sysselsetting, boligutvikling og utdanning.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

En trussel mot tros- og livssynsfriheten

Bybrannen – fra tragedie til moderne byutvikling i 1866

Nytt om lys på kirkegården

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags