Helt eller leiesoldat

Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg undres!

Årsaken til denne undringen er at jeg nettopp har lest arrangøren Atikkos promotering av en av sine ferske foredragsholdere, nemlig Joshua French. Jeg siterer fra Atikkos tekst: «Livet i fengslene i Kongo er en saga om utrolige personlige historier med fengselsopprør, fluktforsøk, drap, tortur, masseslagsmål og uutholdelige forhold uten strøm og mat i ukevis, for ikke å nevne sykdom og lidelse».

Undringen forsterker seg når jeg ser at foredragskveldene til French før jul ifølge Atikko har vært utsolgte, og at det ikke lenger er mulig å skaffe seg billetter til ytterligere foredrag som er planlagt denne våren i 14 forskjellige byer og steder landet over. Er det arrangørens løfter om betydelige mengder spenning, vold og rikelige porsjoner med testosteron som lokker oss ut av sofakroken, eller er det heller foredragsholderens «herostratiske» berømmelse som trekker?

French og Moland har tidligere uttalt at livet i gamlelandet aldri fikk dem til å oppleve noen skikkelig adrenalinrus. Jakten etter spenning førte derfor til at de to for drøyt 8 år siden dukket opp i Kongo som leiesoldater, der de leide ut sin militære erfaring og sine våpen til høystbetalende, lokale krigsherrer. Ett eksempel på denne aktiviteten kan seniorrådgiver Morten Brøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt fortelle om: Han rapporterer at ugandisk etterretning fant et viktig brev på en PC beslaglagt i Kampala. I dette brevet skriver French og Moland til opprørslederen Nkunda, der de uttrykker sin beundring for ham og samtidig kommer med en forespørsel om han trenger deres tjenester. Det har også vært kjent at de to vennene drev opplæring av opprørssoldater i konflikten i Kongo. Om de krysset grensen for kriminelle handlinger i Afrika har jeg ingen formening om. Men at de krysset klare, moralske grenser i sitt arbeid for sine oppdragsgivere i flere afrikanske land, er jeg lite i tvil om. Det hører med til historien at både French og Moland fikk betale dyrt for sine eskapader i Kongo gjennom 8 års tøft fengselsopphold, der Moland mistet livet.

Tar vi også disse betraktningene med når vi bestiller billetter og mannsterkt stiller opp på foredragene til French, eller er det bare Atikkos dramatiske foredragspromotering som lokker?

Etter min mening fins det bare en helt i denne historien, nemlig moren til Joshua French som gjennom disse lange årene på en imponerende måte var til stede for sønnen sin med støtte og hjelp. Til stadighet var hun som en klegg både på norske og kongolesiske myndigheter for å få benådet sønnen, og mye av tiden bodde hun også i Kinshasa for å være nær ham. Jeg har liten tvil om at denne pågåenheten og selvoppofrelsen hennes også påvirket de kongolesiske myndighetene til å lempe litt på soningsforholdene til sønnen.

Det er også liten tvil om at denne aldri hvilende aktiviteten hennes bidro til å holde denne saken i norske medias og myndigheters stadige søkelys. Hvis det var hun som hadde dratt i gang en foredragsturne, skulle jeg gjerne når som helst ha stilt opp for å høre henne. Å høre et foredrag av Joshua French utelukkende om hans egne, «action»-pregete opplevelser ville imidlertid gitt meg dårlig smak i munnen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags