Et bibliotek for felles verdier

Takket være prosjektmidler fra Sparebankstiftelsen, har Nedre Eiker bibliotek fått bygget en ny barneavdeling med leseamfi.

Takket være prosjektmidler fra Sparebankstiftelsen, har Nedre Eiker bibliotek fått bygget en ny barneavdeling med leseamfi. Foto:

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerDet er bra at de politiske partiene i Buskerud i hovedsak er positive til bibliotekene. Men forskjellene mellom kommunene i fylket er så store at «bibliotektilbud» ikke lenger gir mening som et felles begrep. Politikerne som nå stiller til valg må vurdere om et felles løft er nødvendig for å sikre at de store forskjellene vi blant annet ser i Nedre Buskerud ikke blir forsterket.
 

Lokale forskjeller

Folkebibliotekene i Nedre Eiker, Lier og Hurum har halvparten så mange årsverk per 1000 innbygger som de har i Drammen og Øvre Eiker. Det gir helt ulike muligheter til å formidle kunnskap og kulturopplevelser, til å skape leselyst og leseferdigheter, og til å få flere aktivt med i samfunnet gjennom for eksempel språkkafé, datakurs og kreative verksteder.

Spriket i åpningstidene er enda større. Fra neste måned vil Drammensbiblioteket holde åpent mer enn tre ganger lenger enn Hurum folkebibliotek.

I en av de mindre kommunene er åpningstiden bare 14 timer i uka fordelt på hovedbibliotek og filial. På samme vis er det store forskjeller i mediebudsjettene, som blant annet avgjør hva biblioteket har av litteratur, lærebøker, tidsskrifter, aviser, film, spill og musikk.

Felles arena forvitrer

I en valgdebatt der norske verdier har seilt opp som tema, bør bibliotekene være viktige nettopp fordi de forener mye av det som trekkes fram som viktig for fellesskapet: Like muligheter til å få kunnskap og kulturopplevelser, og en felles arena hvor alle kan føle seg hjemme og samles i lokalsamfunnene. Men også dette krever et minimum av ressurser.

Bibliotekene har dessverre systematisk tapt terreng i kommunebudsjettene, slik Enger-utvalget dokumenterte i 2013.

I flere kommuner i Buskerud er bibliotekene blitt så utarmet at det er vanskelig å se at tilbudet kan ha særlig verdi for innbyggerne. Kuttene har heller ikke skjedd uten protester.

Utfordring til politikerne

På bibliotekdagen 1. september er det derfor naturlig å utfordre stortingskandidatene fra Buskerud på hva de kan gjøre med de store forskjellene vi ser i bibliotektilbudet, selv mellom så like kommuner som Lier og Drammen.

Politikerne må spørre seg om de vil sikre at bibliotektilbudet i alle kommuner holder en akseptabel standard.

For at tilbudet skal være attraktivt for innbyggerne, må det ha gode åpningstider, kvalifisert personale og mediesamlinger som er aktuelle og relevante. Enger-utvalget anbefalte å øremerke midler til lokale kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode.

Norsk bibliotekforening har foreslått et nasjonalt løft på én milliard kroner til folkebibliotekene.

Politikernes svar

Foran valget har stortingskandidatene i Buskerud blitt utfordret på disse spørsmålene, og alle unntatt Høyre og Kystpartiet har funnet tid til å svare. Svarene viser at de heldigvis har en positiv holdning til bibliotekene.

I tråd med partiprogrammene vil både Arne Nævra (SV), Rebekka Borsch (V) og Jørgen Harboe Wilhelmsen (Rødt) bevilge en ekstra milliard til folkebibliotekene. Også Jostein Rensel (KrF) og Ståle Sørensen (MDG) svarer ja, sistnevnte med et forbehold om det endelige beløpet.

Verken Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet eller Senterpartiet har programfestet å øremerke midler til bibliotek. Lise Christoffersen og Masud Gharahkhani (Ap) vil heller styrke kommunenes økonomi for å gi økt handlingsrom til å styrke bibliotekene lokalt. Morten Wold (Frp) er positiv til å ruste opp folkebibliotekene, og han vil se på muligheten for å støtte bibliotekene både gjennom direkte økonomiske overføringer og gjennom indirekte virkemidler og insentiver.

Per Olaf Lundteigen (Sp) vil styrke bibliotekene som møteplass og kulturarena, men han foreslår ingen konkrete tiltak.

Rammer barn og unge

Når bibliotektilbudet forvitrer slik vi har sett i Buskerud, rammes særlig barn og unge. Det er spesielt alvorlig fordi kvaliteten varierer om mulig enda mer i skolebibliotekene, til tross for at også skolebibliotek er en lovpålagt oppgave. Alle de potensielle stortingskandidatene i Buskerud som svarte på spørsmålene, ønsket å styrke skolebibliotekene. Venstre ønsker et nasjonalt løft, Frp vil ha en ny Stortingsmelding, Rødt og KrF vil inkludere skolebibliotekene i skolenes læreplaner, og SV og delvis MDG vil ha en egen lov om skolebibliotek.

Ap svarer mer generelt.

Dødsspiral

Det er en fare for at disse forslagene ikke blir fulgt opp når representantene blir valgt og havner på Stortinget. Vi frykter at kuttene vil fortsette i kommunene i Buskerud, slik at stadig flere lokalsamfunn får et kritisk dårlig bibliotektilbud som folk ikke finner bryet verd å bruke.

En selvforsterkende effekt er da at besøk og utlån vil synke, noe som ytterligere svekker lokalpolitikernes interesse for å opprettholde en viktig verdi i samfunnslivet.

LES OGSÅ: Spansk graffitikunstner malte på direkten

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags