Gå til sidens hovedinnhold

Kulturtilbud = et sted å være

Kulturkonferansen 2016

Buskerud fylkeskommune arrangerer Kulturkonferansen 2016 denne uka, 28.-29.januar på Union Scene i Drammen.

150 kulturarbeidere fra hele fylket samles til diskusjon og faglig påfyll.

Tema for konferansen er forskning og utvikling på kulturfeltet.

«Kultur for å delta» er et ferskt forskningsprosjekt fra fylket som presenteres.

Se programmet her

www.bfk.no/kulturkonferansen.

Artikkelen er over 5 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kultur et av de mest komplekse ordene vi har. Kultur handler om deltakelse, om opplevelse, om estetisk erfaring og til sjuende og sist også om medborgerskap. Det handler om kollektive verdier og om individuelle interesser; om det som fyller livet og om det vi fyller livene våre med.

Det sammensatte ved kulturens innhold og funksjon gjør også kulturpolitikk til et svært sammensatt politisk felt.

Kulturpolitikk utøves på nasjonal, regionalt og lokalt nivå, og dette politikkområdet skal både skape kunstnere, formidle den beste kulturen og sørge for at så mange som mulig kan inkluderes i kulturelle opplevelser.

For oss som arbeider med kulturpolitisk forskning er det nettopp dette store spennet, både i kulturbegrepet og i kulturpolitikken, som gjør dette feltet så spennende.

LES OGSÅ: «Hjelp oss, biskop Dahl»

Vi i Telemarksforsking har i et par tiår arbeidet med å studere kulturpolitikk og kulturarbeid i sine mange avskygninger. De siste tre årene har vi i samarbeid med InterKultur i Drammen kommune og det engelske selskapet Creativity, Culture and Education (CCE), utviklet og gjennomført et forskningsprosjekt med tittelen «Kultur for å delta».

I dette prosjektet møtes nettopp mange av de oppgavene som kulturen og kulturpolitikken skal bidra til å fylle, og da særlig i forhold til målgruppen barn og unge.

På dette området er en kommunal kulturforvaltning minst like sammensatt, kanskje mer sammensatt enn den nasjonale, overordnede kulturpolitikken.

LES OGSÅ: Problemet mobbing

Det kommunale kulturarbeidet i Drammen skal ha øyne for det gode, mangfoldige og inkluderende kulturtilbudet, for den gode opplæringen i det å utøve kultur, for hvordan kulturarbeid kan samvirke med pedagogisk, sosialt og integrerende arbeid.

Der man på nasjonalt nivå kan forholde seg til slike store, overordnede mål som separate områder med dertil hørende direktorater og departement, må man på lokalt nivå forholde seg til disse målene som integrerte deler av et hele.

Men hvordan? Hvordan jobber man i Drammen kommune og InterKultur med denne sammenstillingen av formål?

LES OGSÅ: Den brysomme kulturen

Hvordan kan man og bør man arbeide med å utvikle et kulturarbeid som fremmer deltagelse – en kultur for å delta – på tvers av de skillelinjene som måtte finnes blant ungdom i Drammen? Og hva vet vi egentlig om hvordan ungdom i Drammen forholder seg til ulike kulturtilbud?

Disse spørsmålene har dannet utgangspunktet for forskningsprosjektet Kultur for å delta, som vi vil presentere på Buskeruds kulturkonferanse i Drammen 29. januar.

I dette prosjektet har vi både forsøkt å måle kulturbruk og å følge et utvalg eksempler på kommunalt kulturarbeid.

LES OGSÅ: «En pinlig affære for Drammen som by»

Vi har for det første gjennomført en bred undersøkelse blant alle 9.-klassingene i Drammen kommune, der vi har stilt hele kullet spørsmål om hva de driver med på fritiden, hvilke kulturtilbud de bruker, hvor mange minutter de bruker på en vanlig hverdag på ulike medier, og også om hvordan de vurderer det kommunale kulturtilbudet for sin aldersgruppe.

Denne undersøkelsen har lært oss at ungdom i Drammen er en aktiv, medieintensiv, opptatt og reflektert generasjon kulturbrukere, som i det store og hele er ganske fornøyd med det kulturtilbudet de møter i kommunen sin.

LES OGSÅ: Ja til et bygdemuseum

Videre viser undersøkelsen at det tradisjonelle kulturtilbudet; teaterforestillinger, kunstutstillinger, danseforestillinger og konserter, betyr ganske lite for denne aldersgruppen. Arenaer, mediebruk og steder å være betyr mer. Et tilbud som biblioteket betyr mye.

Undersøkelsen viser oss samtidig at det er tydelige forskjeller på tvers av generasjonen. Det er, ikke overraskende, store forskjeller mellom gutter og jenter, særlig for noen typer mediebruk.

LES OGSÅ: Takk for meg, Drammen

Det er også vesentlige forskjeller mellom hvordan elevene på de ulike skolene beskriver sin bruk av ulike kulturtilbud: Mens 27 % av elevene på en av skolene oppgir at de har besøkt en kunstutstilling i løpet av de siste 12 månedene, er tallet kun 13 % på en av de andre skolene. For bruk av bibliotek varierer tallene mellom 39 % og 64%.

Vi har også fulgt og sett nærmere på fire ulike måter å arbeide med kulturarbeid rettet mot ungdom: det private initiativet Matendo – kreativ ungdom, det kommunale musikk- og kulturverkstedet G60, den kommunale kulturskolens prosjekt for økt flerkulturell deltakelse – Kulturskole for flere, samt et helt nytt pilotprosjekt på Fjell skole, der kulturarbeid er integrert i skolehverdagen.

I alle disse prosjektene har vi forsøkt å finne ut hvordan aktørene tenker, hvordan de arbeider, hva ungdommene legger vekt på, hva som ser ut til å virke og hvilken rolle en kommune som Drammen kan spille for slike tiltak.

LES OGSÅ: Kulturfylket Buskerud

Dette arbeidet har lært oss mye om hvilke utfordringer som slikt arbeid stilles overfor: kulturarbeidet skal oppleves som relevant og interessant, det skal gjennomføres av folk som ungdommen har tillit til; det skal ha en finjustert balanse mellom frihet, rammer og ansvar, og det skal være mangfoldig nok til at det treffer bredt.

Å følge disse prosjektene har lært oss at det knapt nok finnes én fasit, én måte å bygge opp et kommunalt arbeid for kulturell deltakelse for ungdom. Det er en bredde i oppgavene og en bredde i utfordringene.

Dette må etter alt å dømme også møtes med en bredde i arbeidsmåter for det konkrete kulturarbeidet også. Kun da vil dette arbeidet ha muligheten til å nå de ambisiøse målene det er satt til å nå.

FLERE MENINGER:

* Museet må ta vare på vår identitet

* Lokaler til hele kulturlivet

* Kulturbyen Drammen og kulturfylket Buskerud - anno 2015

Kommentarer til denne saken