Uheldig utspill om morsmålsundervisning

Morsmålsundervisning i skolen er tema for meningsutvekslingen mellom Ana Maria Silva-Harper og Tony Burner.

Morsmålsundervisning i skolen er tema for meningsutvekslingen mellom Ana Maria Silva-Harper og Tony Burner. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ana Maria Silva-Harpers utspill om morsmålsopplæring i skolen var uheldig og oppsiktsvekkende, skriver Tony Burner i dette innlegget.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

MeningerNylig kunne vi lese et større oppslag i Drammens Tidende om at Ana Maria Silva-Harper følte sønnen ble mer utsatt for mobbing ved at han ble tatt ut av den ordinære klassen for å få morsmålsundervisning. Hun «ber innvandrerforeldre tenke seg om når de tar valg på vegne av barna sine».

Hvor utbredt er denne følelsen? Hva skyldes den mobbinga? Snakkes det om morsmålets betydning for språkutvikling med elevene – også majoritetselevene?

Ett av de beste tiltakene mot mobbing er å snakke nettopp om mobbing. Man må tørre å ta opp temaet. Man må tørre å ta opp eventuelle årsaker. Plutselig kan eleven som må forlate fellesskapet til fordel for et mindre fellesskap utarte seg som en ressurs. En som ruster opp sin flerspråklighet, heller enn å legge lokk på den eller være flau over den.

Jeg har dårlig kjennskap til hva Minoritetsrådet driver med, men navnet tilsier at de jobber i favør av spørsmål knytta til minoriteter, ikke i disfavør av dem.

Silva-Harper er leder for dette rådet. Det negative budskapet om morsmålsopplæring som kom fram i oppslaget var oppsiktsvekkende og meget uheldig fra et faglig ståsted. Dette er et av de minst kontroversielle temaene vi har i andrespråksforskninga, og hvor man kan tillate seg å være ganske bastant i konklusjonene.

LES OGSÅ: Generasjon prestasjon

Derfor skal jeg, med utgangspunkt i en artikkel av kanskje verdens fremste forsker på feltet, professor Jim Cummins, oppsummere dette feltet:

 Tospråklighet har positive effekter på barns språklige utvikling og deres utvikling i skoleløpet.

Mer enn 200 forskningsstudier de siste 40 årene bekrefter dette. Den som utvikler sin tospråklighet fra barneskolealder utvikler ikke bare sitt språk og metaspråk, men blir også bedre til å kognitivt prosessere informasjon bedre enn de som ikke utvikler tospråklighet i tidlig alder.

 Barns kompetanse i morsmålet er en sterk indikator på deres andrespråksutvikling.

Barn som kommer til skolen med sterk morsmålskompetanse gjør det bedre i ferdigheter som forutsetter andrespråkskompetanse (i dette tilfellet norsk). Barns ferdigheter i morsmål har overføringsverdi til andre språk og vise versa. Slik vil språkene styrke hverandre.

 Å bruke tid på å lære seg morsmålet på skolen går ikke på bekostning av å lære seg majoritetsspråket (i dette tilfellet norsk).

Tvert imot viser forskning det motsatte. Når barn har lært et begrep på morsmålet, så må ikke begrepet læres på nytt igjen på majoritetsspråket. Har du lært deg hva en bok er, vil du ikke trenge å lære begrepet på nytt på det nye språket, men du lærer deg ordet «bok».

Du lærer det ordets skrive- og uttalemåte, men begrepet har du fra morsmålet. Da fester du ordet til det begrepet du allerede kan. Slik vil morsmålet kunne støtte innlæring av majoritetsspråket.

 Barns morsmål er skjørt og blir lett borte i tidlig skolealder.

Dersom ikke morsmålet holdes ved like i familien, i lokalsamfunn og på skolen, vil det kunne forsvinne på 2–3 år for barn i tidlig skolealder.

De vil fortsette å forstå morsmålet, men vil svare tilbake på majoritetsspråket (norsk) når de svarer foreldre, venner og søsken. Ergo er det viktig å styrke morsmålet i tidlig alder.

 Å avvise et barns språk på skolen er å avvise barnet.

Beskjeden man gir til barn når man ikke verdsetter og prioriterer morsmålsundervisning, er «legg igjen ditt språk og kultur før du kommer inn på skolen her».

Når man føler at identiteten avvises på den måten, blir terskelen for å delta og føle seg inkludert høyere. Det holder ikke at lærere bare sier det er viktig med flerspråklighet; de må vise det i praksis.

De må be elever skrive på morsmål og på norsk, lage plakater og henge dem opp på begge språk, bidra til et klassemiljø som i praksis verdsetter  hele barnets språklige og kulturelle erfaringer.

Andre meninger:

Pelsdyrdrift - bondens verste fiende

Imponert over unge skribenter med meningers mot

20 000 leser Drammens Tidende digitalt 

Tony Burner

Tony Burner kommenterer Ana Maria Silva-Harpers utspill i Drammens Tidende 14. januar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags