8. mars – vi roper fordi vi fortjener bedre

Av
DEL

LeserbrevI 2019 har kvinner blitt bedt fra øverste hold om å føde flere barn. På samme tid har familiene mistet bestemmelsesretten over fordelinga av permisjonstida med barnet – i «likestillingens» navn. En mann som har uttalt «klarer du en, klarer du to», er den som skal kjempe foreldrenes sak, samtidig som han jobber for å innskrenke kvinners rett til å bestemme over egen kropp.
 

I 2018 var det et historisk lavt antall fødsler i Norge. Jordmødrene som jobber med fødslene jobber i deltidsstillinger eller vikariater. Kvinner sendes hjem fra sykehuset før de kanskje er klar for det. De sendes hjem til et tomt hus, med mindre barnets far eller medmor har en raus arbeidsgiver som gir noen dager lønna permisjon for å ta vare på det nye familiemedlemmet. Det har aldri vært solgt mer morsmelkerstatning. Amming er ikke nødvendigvis noe som kommer av seg selv. Mange trenger ro og hjelp for å få det til, og i kommunene er det ikke et godt nok oppfølgingssystem. Det er mangel på jordmødre, og ammehjelpere.

LES: 8 kvinner om 8. mars

De fleste jeg har snakket med om den første barseltida er uenige om mye, men en ting er de fleste enige om: Det er en ensom tid.

Er det rart vi ikke vil føde flere? Dette er situasjonen for mange mødre.

For døtrene er det, om mulig, enda verre. Ungdom møter et seksualisert samfunn, som oppfordrer til løsvipper og Botox før kroppen i det hele tatt nærmer seg ferdig utviklet. Jenter ned i 11-års alderen kalles horer og får slengt skjellsord som «fitte», «kjerring», «ho» og «dum» etter seg. Jenter på 13–14 mottar meldinger og snapper med oppfordring til å sende nakenbilder og det som verre er.

Uten å ha bedt om det mottar de bilder av erigerte peniser, eller subtile hint om at det runkes til bilder av dem på andre sida av skjermen. Dette ofte fra eldre gutter, over seksuell lavalder. Når de sier nei, får de høre at de er kjipe, teite, at ingen liker dem, at de er stygge. Et nei er ikke et nei.

Hvor kommer slike holdninger og handlinger fra? Hvor kan vi starte å jobbe mot dette? Hvordan kan vi skape et samfunn som ivaretar jenter og kvinner bedre?

LES OGSÅ: 8. marskomiteen velger paroler som splitter

I dag skal jeg gå i tog. Deretter vil jeg fortsette å jobbe for jenter og kvinner gjennom kvinnesaksforeninger og ved å skrive i aviser og på bloggen min, maree.no. Jeg vil fortsette å kjempe for at det nye sykehuset i Drammen skal bli best mulig for fødende og nyfødte. Jeg vil oppdra datteren min til å bli trygg på seg selv, slik at hun vet hvor grensene går og hva man ikke skal finne seg i. Og jeg vil jobbe beinhardt med elevene mine, slik at de skjønner hvor viktig det er å ikke ha et seksualisert språkbruk, og at respekt for hverandre er det viktigste vi har.

For å skape et bedre samfunn kan alle gjøre noe. Vi må tørre å ta de tøffe samtalene med dem som står oss nær. Vi må tørre å utfordre, og tørre å si at nok er nok. Noen ganger må vi også rope det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags