Jenter finnes i hopetall på lesesalene, men i mindre grad i historiebøkene

Av
DEL

MeningerBetydningsfulle kvinner er ikke ofte omtalt i vår felles historie. Det har vært en tendens til å betrakte kvinners historie som et tillegg til den opprinnelige historien. Der innflytelsesrike menn stod på talerstolene, lobbet kvinnene i korridorene. «De har rett og slett fått en mindre betydningsfull plass i historiebøkene», sier Hilde Hagerup i det Digitale bibliotek.

Dette gjelder også grunnleggeren av vår organisasjon, Norske kvinners Sanitetsforening (NKS), Fredrikke Marie Qvam. Hun jobbet riktignok i maktens korridorer, samlet inn 300.000 kvinne stemmer for å få Norge ut av unionen med Sverige i 1905 og ledet an i kvinnefronten sammen med Gina Krogh for å nevne noe. Men har du hørt om Fredrikke?

LES OGSÅ: Hvem i all verden er det rynketrollet som titter på meg fra speilet nå?

Hvordan stiller dette seg i dag? Hva vil historien si om dagens moderne jenter og kvinner?

Vi har kvinnelig statsminister, kvinnelig stortingspresident og kvinnelig høyesterettsjustitiarius. Det gir makt og erobre maskuline bastioner. Dette vil garantert komme med i de digitale historiebøkene og kan ikke skjules med historisk korrekturlakk.

Unge kvinner fosser frem i utdanningsinstitusjonene våre, og politikerne jobber på spreng med fedrekvoten slik at mor nå kan gå mer ut mens far på sin side må kommer mer hjem.

Vi har fortsatt lønnsforskjeller i dette landet som kan forklares på bakgrunn av ulik vurdering av verdi og kjønn. Kvinner tjener fortsatt 86 kroner  av en hundrelapp der menn får hele hundringsen. Et annet bilde på det samme er at kvinner sammenliknet med menn jobber «gratis» i årets siste uker.

Vi har også en seksualisert ungdomskultur hvor jenter ofte blir objektet og guttene subjektet. Pornoindustrien nører godt opp under denne forestillingen. Et eksempel på på en slik ukultur er unge jenter som gir seksualiserte gjenytelser for å rulle med russegutter på buss.

Pussygrabbing og Dickpicks er en annen side av samme sak. Noen tar seg til rette på jenters bekostning.

LES OGSÅ: «Psychobitch»: – Jeg håper foreldrene mine ser denne filmen – men ikke med meg

Jenter finnes i hopetall på lesesalene, men altså i mindre grad i historiebøkene.

Jenter som tilsynelatende har alt, men som fortsatt strever med noe viktig, nemlig evnen til å si «Nei» og å plassere skam der skammen hører hjemme, hos avsenderen. Kvinnefrigjøring og god seksuell helse er to sider av samme sak. Det handler om at «Ja betyr ja», et samtykke til glede og nytelse.

Gratulerer med dagen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags