La oss roe oss ned noen hakk, og ta fram nestekjærligheten

Av
DEL

LeserbrevI dag har jeg behov for å ta fram et bibelsitat om det å vise nestekjærlighet. Hvorfor jeg har valgt akkurat dette ordet skal jeg nå definere for dere.

Nestekjærlighet er omsorg for andre mennesker og det å føle seg ansvarlig for ethvert medmenneskes velferd uten hensyn til religion, kjønn eller politisk standpunkt. Mens noen betrakter det som et element i sosial kontroll, ser andre på det kun som en form for altruisme. Nestekjærligheten er et eksempel på en aktiv, utadvendt kjærlighet. Så da vet dere det. Selv står jeg ikke i statskirken, men jeg er veldig glad i akkurat det ordet.

Bakgrunnen for at jeg velger å skrive et leserinnlegg i dag er at jeg stadig vekk ser at mennesker der ute er kritiske til hva den enkelte av oss gjør. På sosial medier ser jeg mange bedrevitere som skal henge ut andre, og komme med kritiske spørsmål om både det ene, og det andre. Mennesker som nyser, hoster i det offentlige rom får så hatten passer. Foreldre som lar barna leke ute får beskjed om å holde dem inne. Det kritiseres for at ting ikke skjer fort nok fra regjering og helsedepartementet. Det oppleves for meg som om jo mer kritikk jo bedre. For enkelte, vel å merke.

Da vil jeg bare minne om en ting. Det har ikke siden krigen vært unntakstilstand i dette landet. Og løsningen lå ikke på bordet som en fasit man bare kunne hente fram. Ikke visste vi utfallet av denne pandemien heller for rundt 14 dager siden. Så la oss roe ned noen hakk.

Yrkesgrupper som jobber med utsatte, sårbare mennesker jobber på spreng for å finne kreative gode løsninger for de det gjelder. Butikkansatte gjør en kjempeinnsats for at vi alle sammen skal ha mat på bordet. Så det er mange der ute som eksponerer seg for viruset, og dessverre blir syke. La oss takke dem, i stede for å kritiser dem.

Det er ikke slik at barnevernstjenesten legger ned tilbudet sitt og stopper å ta vare på de barna og familiene som trenger det mest. Det er heller ikke slikt de som jobber innen psykisk helse og rus blir hjemme. Nei, tvert om. Vi forholder oss til de retningslinjer som blir sagt, og yter den tjenesten vi skal.

Helt til slutt vil jeg si. Alle vi som må jobbe finner opp kreative løsninger hele tiden for å prøve å hjelpe der vi kan. Foreldre og hostende ledere gjør også så godt de kan.

La oss ta inn over oss dette ordet nestekjærlighet i stede for å være opptatt av å kritisere alt som skulle vært gjort. Ta vare på deg selv og de nærmeste. Dette er et kollektiv ansvar for oss alle. Sammen er vi sterke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags