Et ønske for julematen

Foto:

Av
DEL

MeningerI år har jeg et ønske, og det er stort. Mitt aller største ønske er at du som kjøper og spiser mat skal se viktigheten av at den maten du velger er norsk. Det krever litt mer av deg, men til gjengjeld får du en gavepakke med gode kvaliteter som mattrygghet, lav bruk av antibiotika, god dyrehelse- og velferd, åpent landskap og liv i bygda. Det er kanskje ikke ting du tenker på når du skal velge ut ribba eller pinnekjøttet til julaften, men for oss som jobber i landbruket er dette noe vi tenker på hver dag.

Klima har vært en av de store debattene i år, og vil nok fortsette å være det også i fremtiden. Matproduksjon fører til klimagassutslipp, sånn er det. Husdyra produserer metan når de fordøyer maten sin, og jorda slipper ut karbon og lystgass når den dyrkes. Det norske landbruket er likevel langt framme i arbeidet med å redusere klimaavtrykket fra matproduksjon, og det skal vi fortsette å være! Det gjøres nå et stort arbeid hvor hele næringa er satt i sving. I løpet av 2019 skal vi blant annet rulle ut en klimakalkulator hvor alle bønder kan beregne klimaavtrykk og sette inn målretta klimatiltak i egen gårdsdrift. På forskningssiden pågår et intensivt arbeid innen avl og fôring som på sikt kan redusere utslippa fra husdyra vår betydelig. Lykkes vi i dette arbeidet kan det gi klimaresultater langt utover Norges landegrenser.

Klimaendringene påvirker oss i landbruket på flere måter, og i år har vi virkelig fått kjenne det på kroppen. Sommeren i år var den tørreste og varmeste på over 100 år. Noe som blant annet førte til alvorlig svikt i både korn, grønt og grasavlingene. Dette viser hvor sårbare vi egentlig er, og hvor viktig det er at vi tar i bruk alle de store og små brukene fordelt over hele landet, for at vi skal kunne fortsette å være mest mulig selvforsynte. Tørken påvirket fôrtilgangen, og årets ord ble ifølge Språkteigen på NRK P2 «fôrkrise», passende nok. Etter tørken kom regnet og deler av landet opplevde flom, med de problemene det førte med seg.

Like sikkert som at julen kommer hvert år, lader dagligvarekjedene opp til høytiden med priskrig. Konkurransen om kundene er knallhard, og bondens produkter blir brukt som våpen i kjedenes maktkamp om forbrukerne. Pinnekjøtt, ribbe, kålrabi og andre juleklassikere går lavere og lavere i pris. Man kan jo bare spørre seg hvordan dette påvirker kundenes oppfatning av matens verdi. Konsekvensen på sikt kan bli at prisen til bonden presses enda lavere ned, og at det til syvende og sist går ut over kvaliteten på produktene. Det er ikke en selvfølge med god og trygg mat på bordet, og vi skal ikke langt utenfor egne landegrenser før bildet er et helt annet.

Men nok om det gamle året, nå ser vi fremover. Regjeringsforhandlingene på nyåret blir spennende, det er det ingen tvil om. Vi håper politikerne vil spille på lag med oss, og bygge opp under de gode verdiene i landbruket. Nå lar vi julefreden senke seg og venter med sånt til nyåret, men inntil da har jeg som nevnt et ønske.

Mitt ønske er at du som kjøper maten skal velge oss, så skal vi sørge for at dere både nå og i fremtiden kan sette god og trygg norsk mat på bordet hver dag.

Takk for maten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags