En hån mot offer og etterlatte

Artikkelen er over 4 år gammel

Vel tre år etter at han drepte en av sine kamerater og kvestet en annen for livet, ønsker helsevesenet mannen løslatt. Saken er så absurd at den må få konsekvenser.

DEL

Ikke engang gjerningsmannen selv ønsker seg løslatt. Alle, med unntak av Vestre Viken helseforetak, mener det er for tidlig med løslatelse. Likevel kjemper helsemyndighetene for at drapsmannen skal ut i samfunnet som en fri mann.
 

Det såkalte Halloween-drapet fant sted på Bislett i Oslo natt til 30 oktober 2011. Tre barndomsvenner fra Hemsedal møttes og hadde det hyggelig sammen i en lånt leilighet i Oslo. Ingen kunne ane hvilken forferdelig tragedie som ventet. I løpet av natten ble gjerningsmannen psykotisk og angrep sine to venner med kniv mens de lå og sov.

Den ene døde som følge av skadene, etter å ha blitt knivstukket i hodet, bryst og rygg. Den andre kameraten overlevde som ved et mirakel, etter 15 knivstikk, blant annet i hjertet. Da politiet kom til åstedet, hadde noen skrevet «Gud» med skrift av blod i oppgangen.
 

Under rettssaken ble drapene omtalt som helt uforklarlige. Gjerningsmannen ble erklært psykotisk i gjerningsøyeblikket, og derfor heller ikke strafferettslig tilregnelig. Han ble derfor overført til psykisk helsevern. Det siste halve året har han tilbrakt hos familie, uten at det på noe tidspunkt ble gitt informasjon om dette til offer og etterlatte.

Det alene må oppleves som sterkt provoserende. Er virkelig hensynet til gjerningsmannen så mye viktigere enn hensynet til dem som sitter igjen med savn og livslange traumer?

For en permisjon betyr at gjerningsmannen har kunne bevege seg fritt, så fritt at drapsofferets familie har kunnet møte gjerningsmannen på gata, tilsynelatende som en fri mann.

Så opplever etterlatte og offer at denne friheten som de selv ikke er blitt informert om, blir brukt som et argument for at gjerningsmannen er frisk og bør tilbakeføres til samfunnet, som om ingen ting har skjedd.
 

Denne saken minner om debatten etter 22. juli, da det ble spekulert i hva som ville skje dersom gjerningsmannen ble erklært strafferettslig utilregnelig. Også der ble det hevdet at en massemorder som er sinnssyk i gjerningsøyeblikket ikke kan dømmes. Ja, hvis han blir såkalt «frisk», skal han kunne bevege seg fritt.

Om friskmeldingen kommer ett år eller ti år etter ugjerningen, spiller ingen rolle. Så langt er vi altså kommet at hensynet til etterlatte tilsynelatende er irrelevant.
 

Vi skal ikke se lenger enn til Sverige for at situasjonen er en annen. Systemet lignet på det vi har i Norge, men loven ble endret i 1992 etter å ha blitt utsatt for hard kritikk.

Særlig pårørende opplevde det som krenkende at gjerningsmannen ble løslatt etter få år, så belastende at lovgiverne ikke hadde noe valg. I dag har svenskene valgt å veie hensynet til pårørende tyngst.

Slik er det ikke i Norge. Det må lovgiveren, Stortinget, gjøre noe med.
Så langt er vi altså kommet at hensynet til offer og pårørende synes irrelevant.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags