Gå til sidens hovedinnhold

Da Havva Cukurkaya kastet hijaben på kvinnedagen, våknet det tyrkiske bygdedyret.

Artikkelen er over 3 år gammel

Mens de fleste gir tommel opp og roser bystyrerepresentanten for åpenheten, er det stemmer i det tyrkiske Drammen som ber henne tie. Tonen er urovekkende.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter at Cukurkaya på offentlig, men personlig vis valgte å fortelle om sitt valg på sin Facebook-side, vanket det mest av alt ros, jubel og respekt. Det samme skjedde i Drammens Tidendes kommentarfelt. Det var tusen tomler opp og en haug med kommentarer. Noen gratulerte, mens andre viste respekt for Cukurkayas konklusjon.

Men på bystyrerepresentantens egen Facebook-side, der innlegget først ble postet for venner, er tonen tidvis knallhard.

Det er for det meste drammenstyrkiske stemmers om som målbærer kritikken. De fleste av dem er kvinner. Kritikken går direkte på Cukurkayas person og virker ladet med et ønske om at hovedpersonen skal trekke seg tilbake fra all offentlighet og bare tie.

En lærer på en skole her i distriktet skriver det slik: «Du er ingen representant for meg! Jeg opplever deg som en PR-kåt og oppmerksomhetssyk dame! Du bor tross alt i et fritt land ... alt det du foretar deg trenger ikke gå gjennom sosiale medier.»

En annen skriver: «Ingen i det tyrkiske miljøet er opptatt av om du går med hijab eller ikke».

Cukurkaya blir også kritisert for medieoppmerksomheten. Hun må tåle kritikk for at Drammens Tidende valgte å omtale saken. «Jeg støtter valget ditt og du står selvfølgelig fritt til å gjøre som du vil. Men var media nødvendig», spør en.

Det er kommentarer som slår hardt. Både fordi de forsøker å gjøre Cukurkaya irrelevant, men også fordi de rakker ned på hennes agenda. Disse stemmene beskylder Cukurkaya for å handle utelukkende for oppmerksomhetens skyld. Det er et forsøk på å trekke hele Cukurkayas prosjekt og person ned og gjøre både henne og saken hennes ubetydelig.

Kritikk må offentlige personer tåle. Når temaet blir personlig, blir ofte debatten det også.

Men mange av kommentarene vitner om lav forståelse for hva som er elementene i journalistikk og en åpen samfunnsdebatt. Flere av kommentarene tenderer til mobbing. De påstår å representere «det tyrkiske miljøet» og gir sterke assosiasjoner til bygdedyret og jantelovens stemmer: «Du skal ikke tro du er noe».

På den positive siden er det mange som takker Cukurkaya for hennes åpenhet. Og som holder henne opp som et forbilde. Og de aller, aller fleste gir utelukkende positiv oppmerksomhet.

Havva Cukurkaya har stått i stormer før. Hun har ikke vært redd for å provosere. Hun har provosert oss i Drammens Tidende også. Den gang oppfordret hun til boikott av lokalavisen fordi hun mislikte vår journalistikk på det tyrkiske Drammen.

Hun kom på kant med sitt gamle parti, Arbeiderpartiet, og forlot det.

Heldigvis har ikke høy temperatur i det offentlige ordskiftet fått henne til å gi seg før, verken som politiker eller som engasjert stemme for minoritetskvinner via sitt virke i Turistforeningen.

Når deler av den tyrkiske landsbyen i Drammen ser ut til å jobbe for at Havva skal tie stille, håper vi hun står støtt gjennom det også.

Drammen trenger flere modige stemmer. Ikke færre.

Hvis flere minoritetskvinner deltok i det offentlige ordskiftet, ville også Havva Cukurkayas belastning ved å hele tiden måtte representere noe større enn seg selv bli mindre.

Å beskylde Havva Cukurkaya for feilaktig å forsøke å representere alle tyrkere i Drammen, faller på sin egen urimelighet.

Hvis flere drammensere med tyrkisk bakgrunn tok ordet i offentligheten, ikke bare i kommentarfeltene på Facebook, ville vi fått et riktigere bilde av Drammen. Fraværet av stemmer gjør at den som våger å stå fram får et sterkere lys på seg.

Det er ikke nødvendigvis Havva Cukurkaya som bestemmer hvem hun til enhver tid representerer.

LES OGSÅ:  Henger fra seg hijaben: – Det fins ingen bedre dag å ta denne beslutningen

LES OGSÅ:   – Folk må få mene hva de vil, men dette er langt over streken

Kommentarer til denne saken