Tømmerstokker mot mennesker på Lierstranda

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Noen ganger har tømmerstokker og mennesker de samme behovene. På Lierstranda kolliderer de med et skikkelig smell.

DEL

MeningerTømmerterminalen på Lierstranda har ligget der siden 1979.

Terminalen ble tvunget ned over lierpolitikernes motvillige skuldre.

Ingen kommune med respekt for seg selv ønsker en tømmerterminal i sin midte. Lokalt kaster tømmeret lite av seg. Mest støy og trafikk.

Nasjonale interessert trumfet de lokale på slutten av 70-tallet.

Det var ikke tilfeldig at den store tømmerterminalen vest for Oslo landet på Lierstranda.

Behovet for trevirke til fabrikken på Tofte var stort helt fram til nedleggelsen i 2013.

Ved å skipe ut tømmeret innerst i fjorden, spares både miljø og næring for store kostnader.

Lierstranda tilbyr dypvannshavn kun et steinkast fra Bergensbanen og E18.

Selv om fabrikken på Tofte ikke fins lenger, er det ikke noe mindre behov for tømmertransport enn før. Det tømmeret som tidligere ble fraktet til Tofte og Follum, skipes nå østover. Til Sverige og Tyskland.

Akkurat nå er prisene ganske gode også. Og skognæringen har et fremtidig behov for en tømmerterminal på vestsiden av Oslo. Aller helst innerst i Drammensfjorden.

Fremtiden er som kjent grønn. Skog er en fornybar ressurs. Og en viktig ingrediens i fremtidens biodrivstoff.

Men akkurat på Lierstranda, på samme sted der tømmerstokkene som felles i Buskerud, Vestfold og i deler av Akershus og Oppland, ligger før de forsvinner ut i den store verden, har Lier kommune vedtatt å bygge Fjordbyen.

Lier har i utgangspunktet gitt dispensasjon for tømmerterminalen til 2022. Så er det Fjordbyens tur.

Fjordbyen er også et svar på et fremtidig behov. Det er et svar på behovet for plass til flere mennesker. Og en regions behov for vekst.

Den nye byen er planlagt slik norske myndigheter ønsker at steder skal utvikles i fremtiden: miljøvennlig fortetting nær etablerte transportknutepunkter.

Tømmerstokker og mennesker har nøyaktig de samme behovene.

Fjordbyen er Liers masterplan og ordfører Gunn Cecilie Ringdals hjertebarn. Det er her Lier skal vokse.

Like ved, på grensen til Drammen, skal det nye sykehuset i regionen bygges. Det snakkes i store bokstaver om helseklynger og fremtidens arbeidsliv for drammensregionen. Hele regionen preges av de høye forventningene til alt det gode som skal skje rundt det nye sykehuset.

Når det gjelder Liers store fjordbyplan er ikke begeistringen unison utenfor Lier.

«Fjordbyen kan tømme Drammen for intelligent liv hvis den ikke planlegges riktig», sa samfunnsgeograf Erling Fossen på en konferanse i Drammen senhøsten 2016.

«Fjordbyen er et luftslott», fastslår Per Olaf Lundteigen (Sp) kategorisk i Drammens Tidende i dag.

LES LUNDTEIGENS TORDENTALE HER: – Dette er en varslet katastrofe

Det er nok av krefter som ønsker å undergrave fjordby-planene.

Kanskje er det disse stemmene tømmermennene i skognæringen har lyttet til når de tilsynelatende later som om Fjordbyen og Liers øvrige planer for kystlinjen ikke blir noe av.

I rapporten som danner grunnlaget for hvor den nye terminalen skal ligge utelukkes i praksis de fleste alternativer utenfor Lier.

Det slås fast at det gunstigste er drift på Lierstranda så lenge som mulig, etter hvert med flytting til Gilhusbukta og senere Gullaugodden når fjordbyen manifesterer seg.

Lahellholmen kan til nød være et alternativ.

Rapporten fra næringen er både god og grundig. Men dialogen mellom fylke, skognæring og de to potensielle vertskommunene Drammen og Lier, har i denne forprosjektperioden vært alt annet enn god. Skognæringen har klart å komme kraftig på kant med Liers folkevalgte ved å la være å invitere Lier med på laget så langt.

Det er forståelig at ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H) er provosert.

I 1979 vant skognæringen kampen om Lierstranda. Da trumfet nasjonale interesser Liers lokale interesser.

Bildet ser litt annerledes ut i dag i dag.

Fabrikken på Tofte er lagt ned. Planarbeidet med Fjordbyen er i gang. Det at Lier er pålagt et medansvar for å legge til rette for ny dypvannskai, betyr ikke at den må ligge i Lier.

Fjordbyen er en av sakene som står aller øverst på lierordførerens ambisjonsliste.

Ringdal har kontakter til topps i regjeringen og hun har ikke tenkt å la utenforstående diktere hvordan Lier skal vokse og utvikle seg.

På den annen side:

Norsk skognæring har også vind i seilene.

Norske myndigheter kan ikke på den ene siden snakke om «det grønne skiftet» og på den andre siden strupe skognæringens muligheter til å blomstre.

Skogbruk er en omskiftelig bransje. Fleksibilitet er viktig for at næringen skal kunne følge med på konjunkturer og sesongvariasjoner.

Den aller rimeligste måten å transportere tømmer langt på, er via båt.

Voldsomme tømmermengder kan ikke transporteres på trailere gjennom Oslo eller over lange avstander fra Sørlandet eller Grenland. Det er dyrt, det er belastende for veinettet og det er særdeles lite miljøvennlig.

Hvis vi i fremtiden skal oppfylle drømmene om å reetablere skogindustri på norsk jord, for eksempel biodieselproduksjon, kan vi brått bli avhengig av å få store mengder tømmer inn til landet igjen. Det er gjort store grønne investeringer på Tofte allerede.

Og da er det bare å ta en rask titt på kartet igjen.

Liers uutviklede fjordstripe fra dagens tømmerterminal til Gilhusodden ligger perfekt til.

Både for tømmer og for mennesker. Det er duket for en maktkamp på mange nivåer de nærmeste årene.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags