Tyrkisk spenning i Drammen

Cuma Icten møter drammens Tidende

Cuma Icten møter drammens Tidende Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Erdogans leir varslet valgmøte i Drammen. Lokale politikere gjør rett i å sitte stille i båten - og følge veldig godt med.

DEL

Leder«Dette er ikke et politisk besøk», sier Cuma Icten (bildet) i et intervju med Drammens Tidende sent søndag kveld. Han er lansert på flygeblader og i SMS-er som folkevalgt for regjeringspartiet AKP og skulle snakke om Erdogans ønskede grunnlovsendring i en moské i Rømers gate.

På spørsmål fra DTs journalist bekreftet han at han er tilhenger av den konstitusjonelle endringen president Erdogan foreskriver som medisin for Tyrkia, den som det skal stemmes over 16. april: «Jeg ønsker å styrke det militære, og at det ikke skal være mulighet for kupp. Jeg vil at det skal tas raske beslutninger, og ønsker en effektivisering av maktfordelingsprinsippet», sier Icten.

Når en politiker planlegger å delta på et politisk temamøte for å snakke om politikk, så er det klart at det handler om politikk.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

I Nederland søndag sloss tyrkiske demonstranter med politiet fordi deres statsråder ikke er velkomne på møter der. Det er isfront mellom Tyskland og Tyrkia. Det er forståelig at den tyrkiske politikeren Cuma Icten ønsker å dempe diskusjonen rundt sitt annonserte besøk i Norge, blant annet i Det Tyrkiske Trossamfunn i Drammen og omegn i Rømers gate.

Hva er det som gjør det tyrkiske politiske besøket i Norge, og rundt om i Europa, så betent?

Politikere reiser stadig rundt i verden og henter støtte der de kan få det. Det er en kjent sak også for nordmenn. Frps Carl I. Hagen var tidlig ute med å drive valgkamp blant nordmenn på den spanske solkysten. Andre norske partier og topp-politikere fulgte etter.

Den betente situasjonen mellom Tyrkia og andre NATO-land må nå forstås, ikke bare som et resultat av det spente forholdet mellom Tyrkia og resten av Europa, men også i lys av en politisk høyrebølge som presser den ene etablerte europeiske statslederen etter den andre bakover på banen.

I Tyskland og Nederland bor store grupper med borgere utvandret fra Tyrkia. Politisk aktivitet i de tyrkiske miljøene er derfor både mer synlig og mer utfordrende enn her i Norge og lille Drammen. Tyskland er Tyrkias fjerde største valgdistrikt med 1,4 millioner stemmeberettigede. I Tyskland og Nederland er statslederne bekymret for at de politiske møtene skal føre til konflikt mellom tyrkiske grupperinger i de respektive landene.

Morten Myksvoll, norsk Tyrkia-ekspert, mener at konflikten i Nederland slår ut til Erdogans fordel: «Han kan si «se så hyklerske europeerne er, de nekter oss å drive valgkamp». Det styrker ja-siden i Tyrkia», sier Myksvoll til DT.

For den tyrkiske presidenten passer det antakelig fint å male de ytre fiendene tydelig på veggen nå. Han har store utfordringer internt. Tyrkia er jevnlig herjet av terror og indre konflikter. Sist sommer overlevde Recep Tayyip Erdogan og Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) et kuppforsøk. Siden har presidenten strammet grepet på det tyrkiske samfunnet. Det anslås at om lag 40.000 mennesker er fengslet, opposisjon slås hardt ned på. Både Amnesty og Europarådet er bekymret for tyrkiske borgeres menneskerettigheter. Økonomien lider. Ifølge The Economist forlot over 6000 tyrkiske millionærer landet i 2016.

Det er i dette bildet den tyrkiske befolkningen skal gå til urnene for å stemme ja eller nei til en omfattende konstitusjonell endring som samler mer makt hos presidenten. Blant de tyrkiske stemmeberettigede i Norge står AKP og Erdogan sterkt. Her er det viktige stemmer å hente.

LES OGSÅ: Du lever her. Hvorfor stemmer du der?

Norsk diplomati svarer på besøket på diplomatisk vis. Med et skuldertrekk. Ordfører Tore Opdal Hansen (H) likeså. Varaordfører Yousuf Gilani (V) velger en mer offensiv tilnærming. På en lukket Facebook-side for norsktyrkere skriver han søndag i sakens anledning: «Alle tyrkiske statsborgere, inne i Tyrkia og utenfor, burde få gode muligheter til å bli informert om fordelene og ulempene ved foreslåtte grunnlovsendringer og delta i en åpen, rettferdig og inkluderende diskusjon mens kampanjen foregår».

Hvis Drammens varaordfører vil jobbe for å legge til rette for «en åpen, rettferdig og inkluderende diskusjon» om tyrkisk politikk, i Tyrkia og i Norge, har han en stor oppgave foran seg.

I dagens tyrkiske debattklima kan det bli kostbart å erklære sin motstand mot Erdogans politiske løsninger. Også i Drammen. Som vi i Drammens Tidende skrev om i desember, er det mange mennesker i drammensdistriktet som i dag kjenner en på en sterk uro og frykt for å si det de mener offentlig.

Det er lov å håpe at Drammens politiske ledere låner øre til drammenstyrkiske stemmer fra flere hold og ikke engasjerer seg på den ene eller den andre siden.

Det er ingen grunn til å nøre opp under en konflikt i Drammen. Men det er mange grunner til å følge godt med:

Dette er ikke første, og heller ikke siste gang, tyrkiske politiske spenninger forplanter seg til Drammen.

FLERE SAKER OM TYRKISK POLITIKK OG DRAMMEN HER:

* – Naboer angir naboer, fedre sine egne sønner, venner angir venner

* Havva trekker seg fra Ap

* Ap innkaller til nytt styremøte med Cukurkaya

* Sp-medlem var valgvakt for tyrkiske ultranasjonalister

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags