For et par uker siden presenterte vi i DT en meningsmåling for Buskerud. Senterpartiet fosset fram og Frp gikk litt tilbake. Ap var største parti, Høyre nest størst, ikke så langt unna resultatet fra stortingsvalget 2013. I dag kan du lese resultatet av en liten meningsmåling vi i DT har gjort i vår egen redaksjon. Denne uken spurte vi oss selv, journalistene i DT, 42 personer når vi tar med hele korpset av frontsjefer, journalister, redaktører og frilansere, hva vi planlegger å stemme ved høstens stortingsvalg.

Du vil se at vi som jobber i Drammens Tidende, vi som skriver saker, som desker, fotograferer og leder, i hovedtrekk stemmer som folk flest.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Sammenlignet med gallupen fra 2. mai, står Ap og SV litt sterkere i DTs redaksjon, mens Frp står litt svakere. Sp gjør det bra, om enn litt svakere enn i befolkningen for øvrig. Du vil også se at ingen av journalistene i DT som deltok i meningsmålingen planlegger å stemme KrF.

Så er dette bare en uformell meningsmåling. Med små tall og store muligheter for feilmarginer. Men de fleste av mine kolleger har svart, og jeg tror de har svart sannferdig.

 

Faktisk var det stor oppslutning i redaksjonen om at dette var en god idé. Nysgjerrigheten internt var stor. De fleste av oss møter tidvis påstander om journalisters politiske skjevhet både i jobb og i privat sammenheng. Vi synes det er kjekt å kunne by på et svar.

Statsviter Frank Aarebrot har, blant annet gjennom Medieundersøkelsen, målt norske journalisters politiske preferanser i årevis. I de aller fleste årene har de rødgrønne hatt flertall blant norske journalister. I 2013 var det for første gang borgerlig flertall blant mediefolkene, men siden har trenden vært rødgrønn igjen.

Vi i DT passer således temmelig godt inn i skjemaet, med et knapt rødgrønt flertall i denne undersøkelsen. Vi er tilsynelatende litt nærmere befolkningssnittet enn journaliststanden som helhet.

Påstander om journalisters politiske orientering fremmes jevnlig fra ulike hold året gjennom. Når det nærmer seg valgkamp intensiveres påstandene.

Noen av dem møter vi fra politisk hold direkte, ansikt til ansikt. Andre fremføres standhaftig i kommentarfelt og i sosiale medier. Høsten 2015 ble undertegnede på én og samme dag møtt med følgende tre påstander:

 «DT er en gammel høyreavis, det vet alle.»

«LO eier DT, DT er en Ap-avis.»

«Drammens Tidende er en Venstre-avis.»

På det tidspunktet satt fortsatt LO på den store aksjeposten i DTs eier Amedia. I februar 2016 kjøpte Sparebankstiftelsen DNB 100 prosent av aksjene i Amedia og opprettet deretter Amediastiftelsen, som nå eier selskapet 100 %. Drammens Tidende har i løpet av de siste årene gått fra å være et familieeid selskap, via eierskap holdt av Orkla og Mecom fram til dagens struktur.

Mange av DTs ansatte har jobbet i avisen med alle disse ulike eierne uten at det har hatt den store påvirkningen på innholdet det daglige arbeidet. Det har derimot ny teknologi og nye krav til journalistikken hatt.

Grunnen til at vi i DT gikk denne runden med oss selv nå, og offentliggjør resultatet, er nettopp at det stunder mot valg. Det er en nyttig øvelse for oss selv. Og resultatet hadde vi lyst til å dele med leserne våre. Journalistikken har til sjuende og sist bare et politisk valgspråk, og det er: Åpenhet. Åpenhet. Åpenhet.

De lærde strides om det er grunn til å hevde at norske journalisters politiske preferanser gir journalistikken politisk slagside.

Vi i DT tror ikke at individuell politisk orientering gjør journalistikken ubalansert. Vi snakker forbausende lite om egne politiske preferanser i lunsjen her i avisen. For de fleste av oss ligger det i ryggmargen vår at en journalists troverdighet ikke er forenlig med tung politisk posisjonering. Samtidig er det ytringsfrihet og organisasjonsfrihet – også for journalister.

Vi som redaksjon må imidlertid være bevisste på at summen av våre verdier, holdinger og kunnskap selvsagt preger de journalistiske valgene vi gjør. Det er mange som ikke er representert rundt morgenmøte-bordet vårt. Det kan vi alltid bli flinkere til å huske på. De som roper høyest for å påkalle vår oppmerksomhet er ikke nødvendigvis de som er dårligst representert.

Det er minst hundre spørsmål vi kunne stilt som påvirker journalistiske valg: Hvilke bøker har du lest? Hvilke fag har du studert? Hvor gammel er du? Hvor kommer du fra? Hvilke land har du besøkt? Hvilke yrker hadde foreldrene dine?

De største truslene mot journalistikkens troverdighet er ikke politisk orientering. Det er derimot mangel på kunnskap, teft og ressurser. Men det er en helt annen historie.

Nå er DTs redaksjon politisk kartlagt og utlevert. Så kan vi prate om noe annet. Politikk, for eksempel.

LES OGSÅ: Gilani søker permisjon ut september