Å huffamei, å huffamei, jeg er så sint som fy! For alt er bare tøys og tull i Drammen by!

Ingen klissete kjærlighetserklæringer fra meg i dag, jeg er eitrende forbanna.

Hadde dette bare vært en Egner-historie, så hadde alt blitt bra til slutt, men dette er en by i verdikrise, med kapitalisthappy politikere til rors. Skuta skal legges til kai på Marienlyst.

Jeg skal på ingen måte hevde at dette er et innlegg med overveldende konstruktivt innhold, eller at jeg har alle fakta på bordet (men hvem har vel det, i og med at beslutningen om Marienlyst-utbyggingen ble tatt bak nesten lukkede dører?).

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Jeg skriver med utgangspunkt i følelser og prinsipper, og at det burde være mulig å tenke seg om bitte lite grann! Eller i hvert fall tenke litt på andre enn seg selv.

Drammen som by har gjennomgått en fantastisk forbedring, med langsiktig planlegging, opprydding, fokus på mer liv og luft i byen, lekepark, elvebredder og utviklingen på Papirbredden.

Om vi skal være helt ærlige ble vel flere av disse planene unnfanget under Lise Christoffersen & co., men det er altså den nåværende ordføreren og hans entourage som har satt dem ut i livet og har høstet lovordene, æren og prisene.

Greit nok. Kanskje har det gått til hodet på dem? Kanskje vil man kunne lese i fremtidens historiebøker om Drammen, byen som var så nær, men akk så fjernt fra å finne suksessoppskriften på byplanlegging?

Det er nesten noe trumpsk over det hele, som en 3-åring i trassalderen som skal klare selv.
«Jeg klarer å berike kommunekassa – SELV!». «Jeg klarer å ta beslutningen – SELV!». «Jeg er skikkelig flink til å tjene penger. Seriøst. Jeg er den beste til å tjene penger.» Vi har sluppet høyresidens politikere løs i de store byggherrenes lekekasse, og det er vanskelig å se at de har tatt noen andre hensyn enn cash, kronasje og tall. Med mulig unntak av ønsket om å etterlate seg noe håndfast når deres storhetstid nærmer seg slutten for denne gang (og det tror jeg vi trygt kan slå fast at den gjør). Trangen til å kunne peke på noe og si: «Se der, gutt, den høyblokka har din far bygget!»

Hvem er det egentlig som sitter igjen med overskuddet etter at Marienlyst er omgjort til (enda) et samfunn for den eldre garde, med leiligheter i høy prisklasse, og kort vei til alt?

LES OGSÅ: Takk til alle som bryr seg om Marienlyst

Selvfølgelig den eldre garde selv, som får nyte sin solnedgang i en vedlikeholdsfri sentral leilighet i noen få år, men likevel til slutt må finne seg plass på aldershjem. (Disse har dere vel også vedtatt, håper jeg?). Ticon, selvfølgelig, som kan le hele veien til banken etter å ha bygget på hver eneste ledige gullkantede kvadratmeter. Marienlyst Utvikling AS, som i dag gledestrålende forteller om kvadratmeterpriser på ca. 60. 000kr og enda større inntjening enn først forventet. Kanskje politikerne selv? Hva vet jeg?
 
Det jeg vet er at det ikke er barna. Vis meg det barnet som foretrekker blokk fremfor boltringsplass.

Som foretrekker parkeringshus fremfor å kunne sykle ned til banen for å spille fotball. Som foretrekker konferansesenter fremfor en sliten friidrettsbane. Som foretrekker å måtte mase på en tidsklemt mamma for å bli kjørt til Berskaug fremfor å løpe ned på Marienlyst eller utebadet etter middagen.

Et argument som går igjen er at Drammen skal utvides, både med boliger og folk. Men hvem er disse tusener på tusener av nye innflyttere? Hva og hvor kommer de fra? Og hva er det de vil finne her hos oss?

Finnes det virkelig så mange på 60+ som ønsker seg en leilighet i sentrum av Drammen? Eller gagner det Drammen i mye større grad å lokke hit småbarnsfamiliene som ikke har råd til hage og nærmiljø i Oslo & Bærum, disse ettertraktede innbyggerne som bruker og tilfører noe til byen sin? De som vil ha hageflekk, barnehager, betaler skatt, jobber og handler i byen sin, de som bygger tilhørighet og samhold, de som stiller opp i frivilligheten og i stor grad sørger for aktivitet og idrettsglede for barna sine? De som ønsker seg en by som ikke bare opprettholder, men utvikler bedre oppvekstvilkår for barn og unge?

Allerede nå flytter barnefamiliene ut av Drammen, etter at hele jernbaneutbyggingsfiaskoen etterlater seg ettertraktede villastrøk som nedpløyde byggeplasser.

LES OGSÅ: Idretten skal ikke bort fra Marienlyst

De boligene barnefamiliene vil ha er ikke å oppdrive i Drammen pr. i dag. Jeg stikker gjerne nakken fram og påstår at disse menneskene (jeg er jo selv et av dem!) ikke er ute etter en betongkloss med balkong, uansett hvor lekker den er. De vil ha nok plass, gress, nabolag og idrettsanlegg. Argumentene for at blokktilværelsen er fin-fin kommer gjerne fra dem som er ferdig med småbarnsstadiet, som har hatt sine år i villaer med hage og selveide yttervegger, og nå gleder seg til mindre ansvar og kortere distanser. Dette er ikke nødvendigvis førsteprioritet for dem under 50. Eller dem under 18, for den saks skyld.

Plass og rom er det mest verdifulle vi har, og i Drammen er det nettopp det som er vårt sterkeste kort.

Elvebyen, med Drammensmarka utenfor døren. Og en kjempestor idrettspark.
Å ha et område som vi har, fra Bikkjestykket og ned til friidrettsbanen, et område som utelukkende er tiltenkt idrett og utendørsaktivitet er unikt – på verdensbasis! Det skal nå ofres.

Ja, vi har lekepark på Bragernes, men den har ikke samme formål og bruksområde.

Ja, vi får et nytt idrettsanlegg på Berskaug. Lykke til med å få frivilligheten til å stappe hele familien inn i bilen og sitte i rushtrafikken mellom middag og trening, med minstemann på slep, fordi man må reise flere kilometer hjemmefra for å få poden på friidrettstrening. Alle skal med, sies det. Men det var kanskje ikke sånn man tenkte seg?

Marienlyst er ikke bare et idrettsanlegg i sentrum, som flere har argumentert med. Det er faktisk det lokale bydelsanlegget for store deler av drammenserne som bor i sentrum. Som kanskje til og med flyttet dit nettopp pga. Marienlyst-området.

Skiold, Drafn, barna på Danvik, Strømsø, til dels også Brandengen har dette området som sitt nærmeste. Ikke bare til de ukentlige treningene, men også de viktige møtene som skjer innimellom – når man bare stikker ned på banen og ser om det er noen kompiser å spille litt ball med. Sånn som man kan når banen er fem minutter unna, og man ikke trenger skyss. Marienlyst er sprengt som det er, men hjelper det å lage mer plass på den andre siden av byen? I think not. Bruk plassen til å utbedre flere aktivitetsmuligheter for både de lokale barna, og de andre som vil utfolde seg fysisk i byen. Gjerne i tillegg til Berskaug.

Hva er egentlig den viktigste investeringen her? Er det Ticons og politikernes trang til selvrealisering, eller er det bygging av omdømme og verdien i å lage gode oppvekstvilkår for de barna som skal bo og lære i Drammen? Burde ikke byens befolkning i det minste bli hørt?

LES OGSÅ: Bygg blokker – også på Marienlyst!

Disse boligblokkene skal selvfølgelig ha nydelige grøntområder og parker til allmenn forlystelse, men hvor mange kommer til å føle seg velkommen der? Man tar jo ikke med seg et piknikteppe og slår seg ned på en stripe gress utenfor annenmanns inngangsdør? Eller spiller fotball mot den nypussede betongblokkveggen? Den som har brukt millionvis på en leilighet med fancy fasiliteter vil gjerne ha den i fred. Seriøst. Bruk hodet. Bare bitte litt.

Jeg tar meg selv i å spekulere på hva newyorkerne hadde gjort hvis noen smarte hoder hadde prøvd å fylle Central Park med høyhus med «friområder» på takene? Det er bare å gå inn og ta heisen opp, så kan du jogge rundt i takparken, liksom.

Hvis målet er å være nytenkende, så lag kreative løsninger for nettopp småbarnsfamiliene. Det er noe som mangler i storbyene. Rekkehus, tomannsboliger & flerfamilieboliger med uteplass, det trenger vi mer av! Vær en foregangsby når det gjelder opprustning av idrettsanlegg og aktivitetstiltak over hele byen, for alle innbyggerne. Fokuser på skole og oppvekst, ikke mål alt i spart tid, kroner og utnyttede kubikkmeter. Det vil man høste både heder og ære for.

Den som tier samtykker, heter det, og det er derfor jeg skriver dette. Jeg samtykker ikke.

Jeg oppfordrer alle som ikke vet hva de mener til å ta en titt på planene, og selv se hvor mange luftige kvadratmeter som blir igjen. Og til dem som vet de er uenige om å uttrykke det på en eller annen måte: Skriv, rop og gå i fakkeltoget onsdag 15. februar!

En ting skal Trump ha, han har lært oss at det nytter å protestere, og nå er det crunch time.

Innlegget ble først publisert på Ingerid Møllers private Facebook-side.