Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fedme og inaktivitet er et økende samfunnsproblem. Derfor er det ikke så dumt å ha nettopp vektnedgang og trening som mål. Men å ta vare på helsa bør være høyt oppe på prioriteringslista gjennom hele året, ikke kun i januar når ribbefettet skal av og i juni når sommerkroppen skal på plass. I stedet for nyttårsforsetter som kun blir hår i suppedietten, vil jeg derfor slå et slag for helsebringende nyttårsforsetter som faktisk er oppnåelige. Og som holder lenger enn de første månedene i det nye året. Her er min oppskrift:
Vi har alle samme utgangspunkt – 24 timer i døgnet. Hva disse timene inneholder dreier seg om prioritering. Tenk derfor gjennom hvor på prioriteringslista nyttårsforsettene skal være. Er det ikke viktig for deg – dropp det.
LES OGSÅ: Nesten ingen unge er fornøyde med kroppen sin. Er det så rart?
Nyttårsforsettene må planlegges
Lag en plan. Uten en plan vil du nemlig ikke lykkes. Nyttårsforsettene må planlegges på lik linje med en hektisk hverdag. Det er viktig å være spesifikk og stikkord som når, hvor, hvordan og hvorfor er sentrale. Lag deg også en plan B hvis det skjer uforutsette ting, noe det ofte gjør. Når planen er laget, kan du fokusere på det viktigste – gjennomføring. Skal planen fungere må vi selvfølgelig holde oss til den, og det er nok her utfordringen kommer for mange. Nike sitt slagord «just do it» kan forhåpentligvis byttes ut med «just did it».
En vektøkning etter jul og nyttår er ikke uvanlig, men for mange blir økningen i overkant stor. Derfor er det viktig å komme raskt tilbake til hverdagslige rutiner. Etter at lukten av pinnekjøtt og ribbe er ute av huset er motivasjonen på topp til å starte på «prosjekt vektnedgang». De fleste tyr til streng diett. Det er ikke nødvendigvis en dårlig løsning siden kostholdet er den største faktoren for vektnedgang. Men kan du leve på suppe- og shake-dietter? Problemet oppstår når vi etter noen måneder faller tilbake til gamle synder.
Smart med noen endringer i kostholdet
Derfor kan det være smart å gjøre langvarige endringer i kostholdet, endringer du kan leve med. Vi lever i et samfunn der kaloritett mat er lett tilgjengelig og vi må dermed være bevisst på inntaket vårt. Sett deg noen konkrete mål. Som å kutte ned på spesifikke usunne produkter i hverdagen som kroppen ikke trenger for å fungere. Det å kutte ned på mengde mat er også smart, for eksempel middagsmåltidet. Du trenger ikke å spise deg så mett at smertene i magen kommer og sofaen roper på deg. Slapp av, middagen er ikke ditt siste måltid.
LES OGSÅ (+): Mathildes store forvandling
Vi har alle hørt at fysisk aktivitet er viktig for helsen, og i litteraturen er økt fysisk aktivitet ofte relatert til redusert risiko for diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og død. For veldig mange av oss er treningssenteret en flott arena for å øke vårt aktivitetsnivå. Men det er også en arena som ikke passer alle. Frisk luft blir ofte glemt, og det er utrolig mye du kan få gjort ute, alene eller sammen med familie og venner. Frisklivssentraler i Vestfold har dyktig kompetanse innenfor feltet, og har et variert treningstilbud som passer alle.
Kroppen teller ikke treningstimer
Når du først starter å trene er det kanskje ikke overkommelig å trene hver dag, men 2–3 kvalitetsøkter i uka er nok. Kroppen din har ingen innebygd klokke som teller antall treningstimer, men den merker belastningen og intensiteten under økten. Derfor kan du gjennomføre en kort og effektiv økt ved å øke intensitet eller belastning. For eksempel høy puls i 15 minutter eller styrketrening med tyngre vekter og få repetisjoner. I tillegg er det viktig å være bevisst på å øke hverdagsaktiviteten. Her kan du gjøre mange grep som gir god og langsiktig helsegevinst. Ta alltid trappa, parker alltid lengre fra butikken og unngå bruk av bil mer enn nødvendig. Kan du ta sykkelen? Bare gjør det. Eller helst: Just did it.
Trøtt kropp – dårlig dømmekraft
Den kjente tidsklemma fører ofte til mye stress og mindre søvn. Dette er faktorer som både påvirker vekt, trening og ikke minst evnen til å gjennomføre nyttårsforsettene. En trøtt og sliten kropp har dårligere dømmekraft når det kommer til trening- og kostholdsvalg. Dermed er vi tilbake til der vi startet: Prioritering. Vi har alle unødvendige tidstyver i hverdagen som kan fjernes. Og hvis du ikke allerede har gjort det: Stump røyken.
LES OGSÅ (+): Reagerer på annonse for laserfjerning av fett: – Hun har jo normal vekt
Viktigst av alt – det trenger ikke nødvendigvis å kalles for nyttårsforsett. Ordet i seg selv er ofte assosiert med hårete mål som man har glemt mot slutten av februar. Små justeringer i hverdagen som vi faktisk kan leve med hele året fungerer for de aller fleste. Lykke til og godt nytt år!