Det grønne skiftet er ikke grønt nok

SVARER LISE CHRISTOFFERSEN: Håkon Lutdal fra Drammen skriver om det grønne skiftet.

SVARER LISE CHRISTOFFERSEN: Håkon Lutdal fra Drammen skriver om det grønne skiftet. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerI DT forleden fronter Lise Christoffersen Aps nye skogpolitikk under overskriften «Gull av grønne skoger». Det er på høy tid, ettersom skogen er neglisjert i norsk realpolitikk – selv om det snakkes med store bokstaver om «det grønne skiftet»

«Det grønne skiftet» ble i fjor av Språkrådet kåret som årets nyord.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Man kan i påvente av plass i ordbøkene forklare uttrykket slik: «Brukes om en nødvendig omstilling til mer klima- og miljøvennlig vekst og utvikling, innen rammen av naturens tålegrense». Uttrykket rommer som hovedkomponenter behovet for reduserte klimautslipp og behovet for å utnytte ressursene bedre. Det har en underliggende verdikomponent ved at dette er nødvendig for å sikre fremtidig sysselsetting og velferd. Alt dette er vel og bra.

Men som overskriften antyder, i diskusjonen om det grønne skiftet nevnes knapt det som er grønt i ordets rette forstand, selve skogen. Den norske skogen fanger årlig våre totale utslipp av CO₂, – og lagrer halvparten av den. 

Mens de norske skoger i dag tar opp om lag 50 mill. tonn CO₂ pr. år, vil dette bli redusert i årene som kommer. Ganske utrolig når det er den motsatte utvikling som er ønskelig. En aktiv og fremtidsrettet skogpolitikk, som sørger for god tilvekst, og som på lengre sikt vil kunne ta opp en konstant eller økende del av den totale utslippsreduksjon landet har forpliktet seg til, er helt nødvendig. (Målet er 40 % reduksjon innen år 2030). 

Statsminister Erna Solberg var heller ikke særlig «grønn» i sin kronikk, «Grønn konkurransekraft – norsk vinneroppskrift» i Aftenposten for en del tid siden.

Der gjentas de kjente strofene om skatter, reduksjon og kutt, men mangler alt av nye, offensive og mer positive virkemidler. Innlegget unnlater omhyggelig å si noe om skogen, og er kjemisk fritt for ord som biodrivstoff, biomasse og bioøkonomi. 

Den regjeringsutbedte rapporten «Grønn Konkurransekraft» er også svært generell, men etterlater en viss tro på at behovet for økt bruk av biomasse kan åpne myndighetenes øyne for nødvendigheten av å snu på flisa. 

For når det gjelder norsk skogpolitikk famles det åpenbart i blinde. Det virker som det er steile fronter som ikke kan enes om en bærekraftig utvikling. Man bør derfor dra til Sverige og Finland og bli klok. Våre naboland har en helt annerledes dynamisk skogpolitikk. Deres forvaltning gir mulighet for store uttak samtidig som tilveksten og det samlede grønne lageret i skogen legger på seg. Skogen sluker derfor det meste av landenes (selv) pålagte CO₂-reduksjonen. 

Her hjemme på berget er situasjonen altså helt annerledes, selv om det er hevet over enhver tvil at skogen spiller en avgjørende rolle om Norge skal nå sine klimamål.

Det er dessuten verdiskapning og sysselsetting som gjelder. Man bør derfor starte opp et stort nasjonalt skogprosjekt hvor rydding og planting settes i høysetet. Over hele landet er det store arealer som skriker etter å bli tatt skikkelig i bruk. At landet samtidig får et skjønnhetsmessig løft et ekstra pluss. Prosjektet vil kunne sysselsette svært mange, og for flere kommuners del fange opp hele arbeidsledigheten. 

Statsministeren ble i den nevnte rapporten sitert slik, «Det dreier seg om å bygge landet, men bygge det grønt».

Ja visst! Et nasjonalt skogprosjekt vil markere «det grønne skiftet» til gagns. 
Men det gjelder å komme i gang, år 2030 er like om hjørnet.

Lag gull av grønne skoger!

LES OGSÅ: Vant sølv i O-VM – Jeg føler meg ikke eldre enn 20 år

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags