Dette innlegget ble først publsiert på Zhongying Kristoffersens egen blogg Mot alle odds: Fra en fargerik gründers hverdag".

Ifølge Menon Business Economics er det bare en av ti gründerne som oppnår suksess, også kun 10%. Du kan lese om dette i artikkelen «Det går galt for de fleste grundere» i Aftenposten.

Det er et skummelt tall som skremmer bort de fleste med en gründer i magen. I realiteten lever 90% av gründerne i faresonen for å bli arbeidsledige og gå til NAV.

Min første erfaring med NAV i forbindelse med arbeid var fra for noen år siden.

Jeg var markedsdirektør i et teknologiselskap som var verdensledende på teknologifronten. Men forskning og utvikling hadde kostet, og bedriften slet på det tidspunktet. Vi jobbet døgnet rundt for å snu situasjonen og finne løsninger. Så tok finansieringen slutt, og det ble permitteringer.

Med huslån, barn og familien å forsørge, måtte jeg gå til NAV. Den erfaringen glemmer jeg aldri.

Det var en regnfull dag. Jeg kom tidlig til det lokale NAV-kontoret. Der stod det et par nervøse mennesker ute og kjederøykte. Jeg skyndte meg forbi og var så redd for at noen skulle gjenkjenne meg. Tanken på å bli sett ned på som enda en trygdet innvandrer som prøver å «nave» var fryktelig.

Inne var det et langt kø av mennesker med alvor og bekymring på ansiktene. Jeg trakk en kølapp. Det var en uvirkelig opplevelse.

I hele mitt liv hadde jeg alltid klart å forsørge meg selv uten å måtte ty til hjelp til andre. Så havnet jeg der med en kølapp i hånden og skulle bli ekspedert. Det var et forferdig nederlag å erkjenne.

Jeg kom endelig frem til skranken der jeg møtte en høflig dame. Samtalen var kort og forretningsmessig. Jeg ble bedt om å fylle ut et skjema og sende inn et krav og at jeg skulle sette meg godt inn i regelverket.

«Regelverket? skulle det være så komplisert?», tenkte jeg. Det viste seg at regelverket var komplisert og nesten som et fag i seg selv. Det krever dyktighet for å kunne skjønne det og gjøre alt riktig før man i det hele tatt kan få arbeidsledighetstrygd. I mellomtiden venter usikkerhet, ydmykelse og uendelig med bekymringer.

I Norge blir ofte gründere sett på som skurker. Ordet “gründer” er et negativt preget ord. Denne holdningen må endres.

Folk som tør å satse og starte opp for seg selv, på tross av overhengende fare for å miste alt og «gå på NAV», er utrolig modige. De bør få applaus og god støtte. Mange av oss er kompetente og dyktige personer som kunne ha fått en god jobb i andre selskaper, med trygg lønn og alt som hører med. Men vi velger å satse egne penger og starte opp noe som kanskje kan bli en ny arbeidsplass for andre. Det er i mine øyne dugnadsånd på sin beste.

All ære til gründere!