Verdiskaping er resultatet av all økonomisk aktivitet i et land.

Verdiskaping er forutsetningen  for velstand, vekst, konkurransekraft og økonomisk trygghet i et samfunn.

Forventninger og krav synes ubegrenset i et velferdssamfunn som Norge. Men det er bare landets verdiskapning som kan løse utfordringene.

Er verdiskaping et honnørord i utdanningsinstitusjonene og blant politikerne?

LES OGSÅ: Å finne dine engler

Eller tar man verdiskapingen for gitt i et rikt samfunn? Får ordet den respekt det fortjener og forstår man rekkevidden av verdiskaping? Det virker dessverre ikke slik.

Jens Stoltenberg formulerte i sin tid som statsminister uttrykket: «Skape for å dele». God fordelingspolitikk ønsker alle, men forutsetningen er god verdiskaping.

Jeg lytter ofte til politiske diskusjoner og taler og leser mange politiske innlegg:  Mesteparten av taletiden og trykksverten handler om hvordan  bruke opp samfunnets verdiskaping. Det snakkes altfor lite om hva som må til for å kunne skape verdier.

Godt lederskap handler først og fremst om hvordan skape nye og lønnsomme inntekter, –  som i praksis er samfunnets verdiskaping.

LES OGSÅ: Heia Stordalen!

Regjeringen skal om kort tid legge fram en skattereform. Skatt opptar alle mennesker og debatten går kontinuerlig. Formuesskattens fremtid i Norge er et av temaene.

Noen ord om formuesskatten som det skrives og menes mye om. Skatten ble innført i 1881. Dette er en skatt for å straffe verdiskaping.

LES OGSÅ: Gi vannet til folket/investorene – privatiser vannkraften!

Det er en skatt på arbeidsplasser som vi så sårt trenger. Den er diskriminerende: Offentlige og utenlandske bedrifter betaler ikke formuesskatt! Bare det norske private eierskap. Den er næringslivsfiendtlig:  Man får lett det inntrykk at bedriftsledere er utpregede materialister. Da er det viktig å minne om at mer enn 99 % av norske bedrifter er små og mellomstore og står for 80 % av Norges verdiskaping og gjennomgående har formuesskatten høyt oppe på sin agenda over uønskede skatte-arter.

Formuesskatten betales også når man går med underskudd. Stakkars gründerbedrifter som ofte økonomisk sett har strevsomme oppstartsår.

LES OGSÅ: Nå rammer oljekrisen oss

Hva betyr ikke det for entreprenørånden? Skatten finnes kun i noen få land. Formuesskatten bidrar til overfokusering på eiendom i f.t. verdiskapende næringsliv. Den hemmer både investeringsevnen og investeringslysten. Investeringer innebærer ofte stor risiko.

En resept på god bedriftsledelse er å bygge en betryggende egenkapitalbase for å tåle magre år. Investere kontinuerlig for å øke verdiskapingen og holde en relativt lav gjeldsgrad.

LES OGSÅ: «Vær dobbelt så tykkhudet og mangedobbelt så dyktig»

Formuesskatten vanskeliggjør en slik resept. Alle politiske partier ønsker et næringsliv som investerer, tar langsiktig risiko, er forutsigbare og driver effektiv verdiskaping.

Sluttlinjen i de fleste diskusjoner om formuesskatt ender med at skatten er nødvendig for å ta «de rike».

LES OGSÅ: Sterkere regioner for bedre næringsutvikling

Ingen partier går ordentlig inn i denne problemstillingen. Litt nyansering: De såkalte rike betaler inntektsskatt, formuesskatt, ofte utbyttes- og eiendomsskatt, diverse avgifter og ikke minst bidrar de ofte til at det skjer verdiskaping i samfunnet ved at de investerer deler av sine ressurser i eksisterende og ny produktiv virksomhet. Bedriftene betaler selskapsskatt.  Det finnes håndfast litteratur som sier at en arbeidsplass utløser tre nye arbeidsplasser som alle bidrar til landets verdiskaping.

Når politikerne diskuterer å fjerne/redusere en skatte-art er de opptatt hvordan inntektstapet kan inndekkes: Økt skatt på luksusvarer, økte verdiskapende investeringer og oppjustering av ligningsverdier på næringseiendom (som politikerne allerede  benytter seg av) kan være tre metoder.

LES OGSÅ: Helseklynge Brakerøya – et regionalt omdømmeprosjekt

Dessuten bidrar god verdiforvaltning til inndekkingen: Et tydelig krav til myndighetene må være årlig å redegjøre for hvordan avkastningen på bruken av skatte- og avgiftsinntektene  har vært, – slik man gjør med alle bedriftsinvesteringer. Det er viktig at norske borgere kan studere hvor effektivt anvendelsen av skapte verdier har vært eller om det er blitt skuslet bort verdier.

Jeg undres: Vi befinner oss midt oppe i den fjerde industrielle revolusjon.

LES OGSÅ: Drammen – en by i Lier kommune

Beskrivende stikkord er: digitalisering – robotisering – kampen om nye arbeidsplasser  og strukturelt bortfall av gamle – helt nye yrkeskategorier – flyktningeøkonomi – økende arbeidsløshet – økt endringstakt – svekket oljeøkonomi etc.

Ropet etter økt verdiskaping vil øke i styrke!

Norske politiske partier jobber for tiden med å utvikle robuste og visjonære industristrategier for å møte den nye tid. Da er det viktig å stimulere de som har kompetanse i å skape verdier til investeringer, vekst og nye arbeidsplasser.  Det er det strategiene må handle om.

Arbeidsløshet er et alvorlig onde og bidrar til ustabile samfunn.

LES OGSÅ: Byens utfordringer

Å være uten jobb handler om tap av økonomisk trygghet, ubalanse i de nære ting i livet, tap av selvbilde og er et samfunnsmessig ressurssløseri.

Kjære politikere i alle partier: Verdiskapingen kommer ikke av seg selv!

Vær realøkonomier og medspillere! Lytt til næringslivet! Legg symbolpolitikken i skuffen! Avskaff formuesskatten!

Før en skattepolitikk som stimulerer lysten og evnen til å skape verdier til beste for alle i Norge!

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Pitbull og andre kosedyr

* Må kunne kommunisere om utsikten

* Et unisont nei til Bragernes