Gå til sidens hovedinnhold

Mangelen på lærlingplasser er en betydelig utfordring

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2015 sluttet 7.309 ungdommer på videregående skole i 2015. Mange er skoletrette gutter. De vet ikke hva de skal bli. De har dårlig fysisk form. De driver mye dataspill. Mye fravær på skolen. Skulk. Mange har mistet fotfeste og tilhørighet under skolegangen.

De finner seg dårlig til rette i dagens skoletilbud. Sliter med teoretiske fag, mens praktiske fag går bra. Teoritrøtte. Starter og slutter på skolen – igjen og igjen. Dels et passivt hjemmeliv uten mål. Sover til langt på dag.

DU KAN FØLGE DEBATTEN I DT PÅ FACEBOOK HER.

Dette er typiske karakteristika for dem som slutter på videregående uten ferdig skolegang. Disse trenger ofte en lærlingplass. Men vi har for få lærlingplasser og for liten offentlig innsats for å sikre de rette tilbudene.

Gutter med minimal utdannelse er taperne i et arbeidsmarked med stadig høyere kompetansekrav.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser et stadig fallende behov for ufaglærte. Det er nå om lag 21 prosent ufaglærte i arbeidsstyrken. I 2030 år er behovet redusert til 16 prosent. Da blir det blir enda vanskeligere å få jobb uten utdannelse. Av 60.000 elever i hvert kull går 45.000 gjennom videregående skole. 10.000 slutter og 5.000 gjennomfører, men får ikke bestått.

Det er store forskjeller på jenter og gutter.

Er du gutt med foreldre med kun grunnskolen, er sjansen stor for at du ikke gjennomfører videregående. Det samme skjer ofte blant gutter med innvandrerforeldre.

Grunn til bekymring

Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) understreker at Norge bør være bekymret for de stadig flere unge mennesker som står utenfor arbeidslivet. Frafallet i videregående skole er dramatisk for bedriftene – særskilt for yrkesfagene.

Konsekvensene av unger gutters frafall i de yrkesfaglige linjene kan føre til at bedrifter må si fra seg oppdrag eller redusere virksomheten.

LES OGSÅ: Ta kampen mot sosial dumping – for et anstendig arbeidsliv

Fagarbeiderne er helt vesentlig for industrien. Frafallet i yrkesfagene gjør at bedrifter ikke får tilgang til nødvendig kompetanse.

Alt tyder på mangel på fagarbeidere i 2030. Nav og trygd er dårlige alternativer.

Nye viktige grep

I fjor vår vedtok Stortinget en ordning der elever kan gå rett fra ungdomsskolen til videregående opplæring ved å ta såkalt praksisbrev i bedrift. En toårig ordning der ungdomsskoleeleven går rett inn i en bedrift. En forsøksordning med dette har fungert veldig godt.

Mange har fortsatt utdanningen etter to år og tatt et fagbrev. Det er et tydelig behov for flere lærebedrifter som tar inn lærlinger. Som kan veksle mellom skole og bedrift – fram til fullt fagbrev.

LES OGSÅ: Ja til praktisk pusterom i skolen

Stortingets vedtak må følges opp av fylkeskommunene. Videregående skole er den kritiske fasen for ungdom for å unngå å falle ut av arbeidslivet senere. Har du et fagbrev, er du mye bedre rustet.

Ansvaret

Mangelen på lærlingplasser er en betydelig utfordring. I enkelte fylker er det lærlingplasser til færre enn halvparten av søkerne. I Buskerud er det ca. 840 plasser i forhold til ca. 1.200 søkere. Det kan synes lite men er det høyeste tallet som er registrert. Følgelig; selv med et høyt antall lærlingplasser; et betydelig etterslep.

Det er positivt at regjeringen setter fokus på lærlinger i offentlige anskaffelser. Men en stor svakhet ved regjeringens strategi er målsettingen om at statlige virksomheter kun skal ha én lærling.

LES OGSÅ: Konsekvensene av fri flyt i arbeidslivet

Dette er useriøst når man kjenner behovene. Fordi mange statlige virksomheter har flere tusen ansatte. Enda verre: Kravet begrenses til statlige virksomheter med mer enn 100 ansatte.

I 2015 viser Kommunal- og moderniseringsdepartementets lærlingeoversikt at statlige virksomheter kun hadde 451 lærlinger.

Direktoratet for forvaltning og IKT hadde to lærlinger i 2015. Én mer enn kravet. Dette er en statlig virksomhet med 240 årsverk og som har svært relevant aktivitet for unge IT-lærlinger.

Statens vegvesen hadde 7 lærlinger i fjor. Én mer enn i 2014 og det samme antallet lærlinger som i 2013. I 2015 hadde Statens vegvesen 7.585 ansatte.

LES OGSÅ: «Å ja, du går yrkesfag, ja...»

Her bør bjellene ringe alvorlig for endringer: Samferdselsdepartementet har ikke valgt å legge vekt på inntak av lærlinger i sine instruksjoner for SVV i 2016.

I 2012 inngikk Staten og partene i arbeidslivet «Samfunnskontrakt for flere læreplasser».

Et viktig mål var å øke antallet nye læreplasser med 20 prosent innen 2015. Riksrevisjonen fastslår at økningen bare har vært på 8 prosent, mens antallet søkere har økt.

Prosentandelen søkere som får læreplass, er dermed redusert.

LES OGSÅ: Behovet for lærlinger

Over 30 prosent av alle søkere fikk ikke læreplass i Norge i 2015. Riksrevisjonen mener fylkeskommunene kan jobbe mer aktivt og systematisk.

Men både fylkeskommuner og kommuner kan inkludere krav til lærlinger i alle anbudsinvitasjoner. Ikke kun for bygg.

– Opplæringstilbudet innen yrkesfag er ikke godt nok, fastslår riksrevisor Per-Kristian Foss.

– Flere lærlinger er et kinderegg for samfunnet. Når flere får læreplasser, da får vi flere unge mennesker med riktig kompetanse for vår tid, og bedriftene får nødvendig kompetanse for å lykkes, sier utdanningsminister Jan Tore Sanner.

FLERE AKTUELLE MENINGER FRA DT.NO:

* «Jeg har nå streiket i over fire uker. Jeg savner det faglige, jeg savner møtet med pasientene, og jeg savner kollegene mine»

* Dårlig damedrag i Buskerud

* Mer kø i Konnerudgata, mer kø i Kreftingsgate

Kommentarer til denne saken