Nedre Eiker og Svelvik valgte rett!

Av
DEL

Meninger«En halv sannhet er en hel løgn» sier et dansk ordtak.

«De fleste har for lengst sett regnskapene for 2016 og 2017, som har gitt kommunen (Nedre Eiker) over 150 millioner i overskudd, og forstått at noen forverring av økonomien verken hadde skjedd mellom juni og desember 2016 eller senere.» (T. Horgen Ellingsen. DT 11. oktober.)

Dette utlegges som et argument for at Nedre Eikers sammenslåing med Drammen og Svelvik ikke var særlig fornuftig. Det er en takknemlig oppgave å dokumentere det motsatte.    

Selvfølgelig er referansen til regnskapene riktig, men det sier absolutt ingen ting om hva innbyggerne i kommunen får igjen for skattepengene i form av kvalitet på de kommunale tjenestene.  Det gjør derimot «Kommunebarometeret» fra Kommunal Rapport. Her rangeres 426 kommuner etter 152 nøkkeltall relatert til 12 tjenesteområder. 

33 % av landets kommuner leverer, totalt sett, bedre tjenester til sine innbyggere enn hva tilfellet er for Svelvik.

25 % av kommunene leverer bedre enn Nedre Eiker. Kun 8 % leverer bedre enn Drammen. (2017-tall da vedtak om sammenslåing ble fattet)

Av de 12 tjenesteområdene som rapporteres, rangeres Drammen som vesentlig bedre enn Nedre Eiker og Svelvik på 3 områder (Helse, kultur og økonomi), som bedre på 4, likt på 3 og dårligere på 2. (Barnevern der Drammen er minst gode og saksbehandling der ingen er særlig gode.)

Med dette som bakteppe, er det vel vert å notere seg følgende: «Regjeringen har følgende mål for reformen: – Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne» (Prop. 95 S, s 29)

Innbyggerne i Svelvik og Nedre Eiker kan med andre ord forvente at kvaliteten på de kommunale tjenestene vil nærme seg nivået i Drammen slik kommunebarometre anskueliggjør, altså likeverdige. Og uten økte skatter gitt at merkostnader for dette dekkes inn gjennom storskalaeffekter og øvrig effektivisering av kommunesektoren.

For Drammens del er nytteverdien av sammenslåing av en annen karakter, best belyst av følgende:

Danmark gjennomførte i 2007 en omfattende kommunereform, der antall kommuner ble redusert fra 275 til 98 gjennom en lang rekke frivillige sammenslåinger.

«I Danmark skapte kommunesammenslåinger en positiv dynamikk som overrasket så vel forskere som politikere, offentlige ledere og borgere.» (Kronikk Aftenposten 8. april 2015 og dokumentert i forskningsrapporter)

Til slutt dette: «Jeg ønsker å forstå hvordan et nei til kommunesammenslåing ble til et ja» skriver Britt Gulbrandsen fra Mjøndalen i et tankevekkende innlegg i DT 19. september.

Hun fortjener å få et svar fra andre enn en utenforstående som meg.

Den politiske og administrative ledelsen av kommunesammenslåingen bør ta innover seg at «åpenhet gir tillit, mangel på åpenhet gjør det ikke.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags