Etter at jeg tidlig i februar ga uttrykk for laber interesse om kommunereformen i Nedre Eiker har engasjementet i mediene tatt seg opp, både fra innbyggere og politikere.

Fint, det vitner i alle fall om noe økende engasjement. Det bør komme mer.

Tirsdag 1. mars hadde DT en orientering om status i kommunene i nedre deler av Buskerud, spesielt med vekt på beslutninger, sonderinger med andre og eventuelle folkeavstemminger.

Gjennomgangen var bygget opp rundt en samtale med ordfører Bent Inge Bye som holder stemmeurnene klar for eventuell bruk 7. juni. Men når ordføreren i samme åndedrag hevdet at det slett ikke er sikkert at det blir folkeavstemming i Nedre Eiker fikk jeg hakeslepp.

LES OGSÅ: Kommuner i solnedgang

Politiske organer i kommunen har ved flere anledninger vedtatt at kommunens beslutning om eventuell sammenslåing skal baseres på en rådgivende folkeavstemming. Først i kommunestyret for cirka et år siden, dernest i formannskapets justerte vedtak om framdrift i august 2015 og en ny bekreftelse i kommunestyrets møte i februar i år, da etter innstilling fra formannskapet.

Ordføreren har selv stått fast på denne beslutningen i alle informasjonsmøter med innbyggerne, selv om mange har uttrykt skepsis til at folkeavstemming er riktig i dette kompliserte spørsmålet.

LES OGSÅ: Et problem for Lier

I februar vedtar flertallet i kommunestyret etter forslag fra formannskapet hvem som skal sitte i forhandlingsutvalget med nabokommunene. Forslaget møtte motstand, bla a fordi fire av utvalgets fem medlemmer er motstandere av sammenslåing. Alle forsøk på justering av sammensetning ble nedstemt av flertallet.

Jeg har tidligere hevdet at Nedre Eiker Arbeiderparti kanskje tror at kommunen er deres egen og at de derfor må gjøre alt som står i deres makt for at det skal forbli slik.

Selv om de ikke lenger har flertall og samme oppslutning som tidligere. Arbeiderpartiet har programfestet at Nedre Eiker skal være egen kommune. Men de har samtidig gått inn for at «spørsmålet må avgjøres med folkeavstemming etter at det først er gjennomført informasjonsmøter og en spørreundersøkelse» (sitat fra programmet for kommunevalget), bekreftet av gruppeleder Lajla Hvaal i DT senest i forrige uke.

At ordføreren føler seg forpliktet av sitt partiprogram kan jeg ikke bebreide han for. Men denne snuoperasjonen som har skjedd i senere tid finner jeg både betenkelig og uredelig.

LES OGSÅ: Viktig å tenke på seg selv og egne interesser…

Den gjennomførte innbyggerundersøkelsen må ha gitt ordføreren kalde føtter; kun 29 % var mot sammenslåing mens 54 % var for. Da må man åpenbart endre taktikk og si - som det refereres i DT - at «hvis vi ikke kommer fram til et forhandlingsresultat som vi kan anbefale for våre innbyggere blir det heller ingen avstemming». Hva skal et forhandlingsresultat inneholde? Og ikke minst hvem skal vurdere om dette er bra nok? Kan vi ha tillit til at et forhandlingsutvalg med 80% motstandere kan vurdere hva som er godt nok?

Det er jo bare å konkludere negativt og dermed droppe folkeavstemming for så å overlate avgjørelsen til kommunestyret hvor sammensetningen gir negativt resultat ved en avstemming.

LES OGSÅ: Folkeavstemning gir ikke rett bilde

Jeg har hørt til dem som mener folkeavstemming i denne saken er feil. Mange har gitt uttrykk for det samme synet og at vi som folkevalgte må være de som setter seg best inn i realitetene. Men med Bent Inge Byes siste utspill er jeg i tvil. Det er trist å registrere at sentrale arbeiderpartirepresentanter er for sammenslåing, men ikke får stemme for det på grunn av programforpliktelsen. Så da blir det jo viktig for Arbeiderpartiet å manøvrere slik at det ikke blir folkeavstemming – det kunne jo hende at innbyggerne svarte ja, jfr innbyggerundersøkelsen. Da er det vel godt politisk håndverk å la kommunestyret ta beslutningen – for der er flertallet i mot – og ikke i takt med innbyggerne.

Så min konklusjon er at demokratiprosessen rundt dette spørsmålet er et narrespill overfor kommunens innbyggere.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Må ha mer kompetanse

* Unødvendig tomgangskjøring

* Når likestillingsdebatten forvitrer