Bevar kulturlandskapet på Ryggkollen

Av
DEL

LeserbrevIsaschen Anlegg og ordfører Bent Inge Bye presenterte i forrige uker store planer for Ryggkollen. Slike intitiativ som skapes mellom lokale aktører og politikere mener jeg er blant de beste eksemplene på god samfunnsbygging. Samtidig er planene på et tidlig stadium, og flere burde få muligheten til å definere visjoner for området. Det finnes andre alternativer, som kan være like nyttige for kommunen som også bør diskuteres. I planprosessen som nå trolig kommer igang, etter Isaschen Anlegg og ordfører Byes utspill, bør man ta et skritt tilbake og vurdere ulike alternativer og konsepter. Dette kan være utbygging av boliger, fortsatt drift av grus- og sandtaket, etc. Mitt alternativ baserer seg på en bevaring og videreutvikling av dagens kulturlandskap

Først litt om Ryggkollen: Området er en morenerygg i Akertrinnet som ble dannet etter isbreenes tilbaketrekking etter istiden. Som landskapsform er Ryggkollen karakteristisk fordi den deler Drammensdalen i to. Ryggen hever seg opp fra de lavereliggende jordbruks- og bebygde områdene langs Drammenselva. Sammen med Solbergfjellet danner Ryggkollen en portal mellom tettstedene øst og vest i Drammensdalen. Som landskapsform er derfor Ryggkollen viktig for opplevelsen av landskapet. Derfor bør Ryggkollen få en form for beskyttelse mot store endringer slik som det som ble presentert i forrige uke.

Sand- og grusressurser, som Ryggkollen utgjør, er i fellesskapets eie. Disse forvaltes av staten gjennom konsesjoner, tillatelser til utvinning, som gis til selskaper som ønsker drive disse. Tillatelsene forutsetter en plan for utvinning av ressursen. Planen skal sikre en forsvarlig drift som skaper verdier for samfunnet. Gjennom lang tid er Ryggkollen drevet for å etterspørre behovet for betong og andre byggematerialer i regionen. På denne måten har den kommet til nytte for alle.

Isaschen Anlegg driver i dag Ryggkollen på en slik tillatelse. Ressursen er fortsatt eid av fellesskapet. Som resultat av at ressursen gradvis utvinnes og tømmes har aktørene nå sett på muligheter for videreutvikling av området; et område som har stor eiendomsverdi. Som presentert i artikkel i DT i forrige uke ser partene for seg en utvikling av området som næringseiendom.

Les også: Parkering av persontog: Skoger trolig ute, Ryggkollen trolig mest aktuell

Slik jeg opplever Ryggkollen som landskapsverdi og sand- og grusressurs bør hellr dette området utvikles på en måte som er mer på linje med dets karakter og historie. Ryggkollen bør etter at sand- og grusressursen er tom tilbakeføres gjennom en utvikling av området til et landbruksbasert kulturlandskap. Store samferdselsprosjekter i vår region vil i tiden fremover ha behov for å deponere overskuddsmasser fra f.eks. tunneler. Disse kan legges tilbake i sand- og grustaket slik at Ryggkollen får tilbakeført noe av landskapsformen den har hatt. Samferdselsprosjektene har samtidig en negativ påvirkning for landbruksarealer i regionen. Der det ikke er mulig å oppnå et fullt jordvern bør matjorda flyttes og legges på toppen av tunnellmasser som deponeres på Ryggkollen. På den måten kan landbruket få oppretthold matproduksjonen i regionen. Ryggkollen kan med en slik tilnærming videreføre driften av sand- og grustaket samtidig som området gradvis tilbakeføres og styrker opplevelsen av og historien i kulturlandskapet moreneryggen utgjør.

Til tross for eventuelle hindre i en plan for restaurering av Ryggkollens kulturlandskap representerer alternativet en mer fruktbar tilnærming til et slikt viktig område. På samme måte som en utvikling av en næringspark på området vil være nyttig for samfunnet gjennom behov for næringsområder, vil et landbruksalternativ være nytting gjennom mottak av overskuddsmasser fra samferdselsprosjekter i regionen, samtidig som et historisk landskapselement tilbakeføres og gjøres nytting gjennom fortsatt matproduksjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags