Norsk politi trenger mer trening på å håndtere farlige situasjoner

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Norge er politiets maktbruk svært lav. Ifølge politidirektør Benedicte Bjørnland ble det avfyrt 13 skudd av politiet i 2019. Skuddene førte til at en person ble drept og fem personer ble skadet (NRK, 03.06.2020).

Hun fremhever at polititjenestemenn- og kvinner har bachelorgrad fra Politihøgskolen, og at de trenes i demokratiske holdninger og vurderinger. Makt skal bare brukes der det er strengt nødvendig.

Det er liten tvil om at politiutdanningen i Norge er i verdensklasse. Det finnes også nok av eksempler på at politiet håndterer krevende situasjoner på en god måte. Et ferskt eksempel er videoen av to polititjenestemenn i en politibil som følger etter to butikkranenere i Oslo. Den viser at de to polititjenestemennene både kommuniserer godt, samhandler godt og har god situasjonsforståelse i forhold til omgivelser og andre personer som dukker opp.

Vi spør likevel: Har politiet mer å lære?

Vi tror det lave omfanget av maktbruk kan ha en annen forklaring, nemlig at hovedtyngden av utfordringer som politiet har stått overfor, ikke har vært så krevende at den øvre delen av maktstigen har vært nødvendig. Hva ville ha skjedd hvis utfordringstrykket hadde økt, slik vi har sett andre steder i verden?

I en studie i tidsskriftet Frontiers in Psychology legger vi frem klare funn på at deler av norsk politi trenger mer trening på å håndtere farlige situasjoner. Vi bruker begrepet «combat mindset», som innebærer å bli flinkere til å tilpasse maktbruken til den situasjonen du står i. I studien ser vi på kompetansen til norsk politi i situasjoner der utfordringene er kritiske, og maktbruk anses som nødvendig, som terroraksjonen på Utøya i 2011. Under slike situasjoner, hvor betingelsene også har høy grad av uforutsigbarhet, kan økt kompetanse innen riktig bruk av «combat mindset» være et bidrag.

Godt kjent i Forsvaret, men ikke politiet?

«Combat mindset» innebærer å bli flinkere til å tilpasse maktbruken til den situasjonen du står i, og å ha øvd inn automatiserte handlingsmønstre som gjør deg i stand til å reagere raskt og kontant under ekstremt stress. Begrepet er godt kjent innen militære spesialavdelinger, både i Norge og utlandet. Reaksjonene vi har fått etter en reportasje i NRK Dagsrevyen 18. juni tyder på at begrepet ikke er like godt kjent på Politihøgskolen.

I en kronikk i Politiforum 26. juni skriver ansatte ved Politihøgskolen at «et combat-mindset kan kanskje være fordelaktig i en del militære avdelinger, men det er ikke et mål for oss ved Politihøgskolen.»

Det kan se ut som om forfatterne mistolker combat mindset-begrepet med å fremelske økt og vedvardende aggresjon, og et mer militarisert politi. Da er det ikke rart at de kritiserer oss for timingen, og gjør en feilaktig kobling av begrepet til politivolden vi har sett i USA.

Tradisjonell krisetrening har fokusert på å stenge følelsene helt ute. Og alle har en mental begrensning. Vurderingsevnen vår svekkes ved overbelastning. Under trusler og tidspress kan hjernen lure seg selv, og følelser som sinne og frykt kan skape en fornuft som tilsier maktbruk. Trening på å koble situasjon, egne følelser, holdninger, fornuft og handling sammen, er svært viktig for å håndtere maktbruk under kritiske situasjoner.

Det å vite at man mestrer bruken av makt, vil som regel virke konfliktdempende. Dette har sammenheng med de signaler en sender ut, som da ikke vil virke aggressive eller truende på en annen person i en konflikt. Signalene vil være knyttet til egen opplevelse av trygghet i ulike situasjoner. Eksempler på slike signaler kan være dypere stemmeleie og roligere bevegelser.

En slik trening kan øke effekten av politiets håndtering av en situasjon som krever maktbruk. Den kan også føre til redusert maktbruk, eller at man unngår bruk av makt. Kanskje aller viktigst: Man kan bedre kontrollere og redusere handlingsbasert aggresjon, brutalitet og maktmisbruk, slik vi har sett stygge eksempler på i USA den siste tiden.

Når det gjelder feilaktig bruk av «combat mindset», eller rettere sagt; ikke bruk av «combat mindset», er pågripelsen av George Floyd i USA et trist eksempel på. Denne hendelsen viser alvorlig overeskalering av maktbruk, kanskje også drevet av aggresjon og underliggende holdninger. Trening på «combat mindset» innebærer å holde tilbake slik brutalitet, uansett situasjon og indre følelser.

Et velfungerende «combat mindset» vil på den ene side virke dempende på en konflikt som utfolder seg. Samtidig vil det gjøre tjenestemannen- eller kvinnen i stand til å eskalere situasjonen på en god måte, hvis det skulle vise seg å være nødvendig. Et velfungerende «combat mindset» setter en i stand til å gjøre disse vurderingene raskere. Dette må imidlertid trenes, og har også organisatoriske sider, deriblant økt behov for samhandlingstrening.

Rapporter om politiets håndtering av blant annet 22. juli, viste mangler både på trening, samhandling og organisatorisk fleksibilitet. I sum utgjør dette svært mange nye læringsmål, som må omsettes i praksis. Mye er gjort, men politiet er dessverre ennå ikke helt i havn.

Vår studie viser at politiet fortsatt trenger mer læring og trening på dette. Utvikling av nye scenarier for virkelighetsnær trening må bakes inn med grundige systemer for debrief og refleksjon knyttet til egne følelser og handlemåter. Bare slik kan læringsutbyttet bli mer tydelig og riktig når det gjelder å håndtere farlige situasjoner uten unødvendig maktbruk. I det ligger også kompetanse for hvordan øvre del av maktstigen best kan utføres når det gjelder som mest.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken