Gå til sidens hovedinnhold

Bønn og champagne

Artikkelen er over 6 år gammel

Dra til Paris og ta deg en fest. Hvem profitterer på det?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I en by der tusener hver dag enten folder sine hender eller bøyer seg mot gulvet og ber sine bønner for ofrene i Paris, Beirut eller Nairobi, anbefaler mandagens lederartikkel i Drammens tidende at man bringer sine bønner til taushet og i stedet drar til Paris for å drukne sine bekymringer i musikk og champagne. Dette som et ekko av en twittermelding som har gått verden rundt og frabedt seg flere bønner. Vi trenger ikke mer religion, vi trenger nye fester og flere kyss, er det tabloide budskapet også Drammens Tidende gjør seg til talskvinne for.

I en by der mange og sterkt engasjerte mennesker, muslimer, kristne, jøder og ateister gjør sine bestrebelser på å opprettholde religionsdialog og konstruktiv innsats for å hindre radikalisering av en ny generasjon, naiviserer avisen kompleksiteten i situasjonen og velger det moderne menneskets ståsted: Du trenger ikke engasjere deg i noe som helst, et, drikk og vær glad. Religion, bønn og refleksjon bringer ikke verden framover. Dra til Paris og ta deg en fest. Hvem profitterer på det?

I en verden der religioner nominelt på ingen måte svekkes, men vokser (bortsett fra i vesten), og troende og tvilende mennesker velger bønn som uttrykk for omsorg og  omtanke for by og folk både i Norge og i Frankrike, forsøker byens avis å fortelle oss at bønn er misbrukt energi. Hva er hensikten?

Bønn har aldri vært magi. Bønn er uttrykk for religiøst og praktisk engasjement for personer, situasjoner og kriser. Det er et fåtall mennesker i denne byen som kan sette seg på et fly og unne seg en gatefest i Paris. Og jeg er en smule i tvil om effekten for den jevne borger i byen. Men om Drammens Tidende tok et initiativ til å samle Drammens befolkning på Bragernes torg med kultur og musikk, profan som religiøs, og en imam og en prest og en rabbi ba en felles bønn for Frankrike og Paris, for sine venner og sine fiender, er det en viss mulighet for at noen der nede kunne høre, se og kjenne at det er noen som bryr seg, det er noen som ber, det er noen som ønsker å gjøre noe her for at dette ikke skal skje hos dem, hos oss, i vårt land og i vår by.

Så kan man drikke champagne (for de som foretrekker det) og skåle for livet, for Paris og Drammen og alle mennesker av god vilje etterpå.

Kommentarer til denne saken