Ingen må få lov til å stjele sangene våre

Av
DEL

MeningerEnda et år skal vi se barnetoget med flaggende barn bak de mange skolenes faner. Enda en gang skal vi høre musikkorpsene i stramme uniformer spille iørefallende marsjer til begeistring for alle som har tatt oppstilling langs gater og torg. Og enda en gang skal vi synge fedrelandets mange sanger, med glede over landet, våren, friheten og selvstendigheten. En solfyllt maidag i Norden kan være av det vakreste man kan oppleve.

«Enda et år» er et uttrykk som bringer tanken til en av nettopp disse vårsangene; - Olav Vinjes dikt «Enno ein gong fekk eg vetren at sjå for vaaren at røma». Selvfølgelig er det et visst vemod over Vinjes dikt. «Enno ein gong» varsler at én gang blir den siste. Men så lenge sangen synges, er det enda håp og forventning bak vemodet. Så lenge barna flagger bak fanene, så lenge korpsene spiller sine marsjer, og så lenge vi står langs gatene og begeistres over landet, våren og friheten, så lenge er gleden større enn vemodet!

Men ikke noe av dette er selvfølgeligheter. I likhet med julesangene må også fedrelandets sanger synges, ikke bare for å kunne teksten, men for å videreføre innholdet i sangene. Jeg husker jeg ble ganske overrasket ved en juleavslutning i kantinen i fylkeshuset da vi sang «Deilig er jorden».

En sentral person i fylkesledelsen gjorde faktisk direkte narr av at forsamlingen viste seg å kunne store deler av sangen utenat, og dessuten hadde stor glede av å synge den. Kanskje tenkte han at en sang med et så kristent innhold neppe kunne være i samsvar med den enkeltes tro, og derfor var av det hyklerske slaget. Jeg tror han tok alvorlig feil.

Jeg tror at uavhengig av personlig tro i større eller mindre format uttrykker «Deilig er jorden» vårt uoppgivelige håp om at det gode skal vise seg å være sterkere enn motkreftene. Sånn ser jeg det også i forbindelse med det vi kaller Fedrelandsalmen. «Gud, signe vårt dyre fedreland» handler selvfølgelig om Gud, men like mye handler den om alt det gode vi ønsker og håper for landet. «Lat folket som brødre saman bu», for eksempel, er ikke det et godt ønske? Og når vi ser med bekymring på miljøspørsmålene, er det ikke da grunn til å la bønnen i Elias Blix fedrelandssalme bli alles bønn? «Så signa då Gud, det gode såd, til groren ein gong er mogen...» Det kan komme både utviklingsoptimisme og raus åpenhet til nye befolkningsgrupper ut av en slik sang.

Men det er klart; dette med Gud kan være brysomt. Og derfor blir det mange sanger eller deler av det vi ofte kaller sangskatten vår, som synges med en viss reservasjon, eller i alle fall tilbakeholdenhet. Og sånn bør det kanskje også være, - men sangene må ikke forstumme; for som jeg nettopp sa, de uttrykker våre håp om en bedre og lysere verden.

Jeg var ganske nylig i en begravelse, og ble slått av hvor få som sang. Lina Sandells sang «Blott en dag», for eksempel, ble i hovedsak fremført av presten og solisten for anledningen. Og det er jo klart; anledningene til å synge er ikke så mange, og Lina Sandell er sjelden framme i Gullruten.

Men akkurat av den grunn er det viktig at vi tar vare på de anledningene vi har til å uttrykke våre håp og våre lengsler i felleskap. Og derfor skal vi reservasjonsløst synge både «Deilig er jorden», og «No livnar det i lundar» og «Gud, signe vårt dyre fedreland». Og sannelig kunne det kanskje også være greit å synge «Gud, sign vår konge god»; enten vi nå måtte være republikaner eller rojalist. Ingen må få lov til å stjele sangene våre!

Og så avslutter jeg med de to siste versene av nettopp «No livnar det i Lundar».

Du vår med ljose dagar,

Med lengting liv og song,

Du spår at Gud oss lagar

Ein betre vår ein gong.

Då me med vigsla tunge

Med kjærleik heil og klår,

Alt utan brest og sprunge

Skal lova Herren vår

Med ønske om en god og sangfyllt 17.mai for både barn og voksne!

Andres saker fra dt.no:

Gangbru 43 millioner billigere enn antatt: – Hallelujastemning

Boligsjekk fra A til Å

Høyre åpner for bommer på Konnerud og rundt Svelvik 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags