Hva skjedde her, Drammen Høyre?

DEL

MeningerI Løkkebergveien ligger en tomt med et gapende hull. Biler står parkert mellom hauger av grus. Ugresset vokser fritt.

For inntil tre år siden sto et av Drammens aller fineste funkishus på denne tomten. Villa Gleditsch var en arkitektonisk perle. Huset var tegnet av den kjente drammensarkitekten Christian Fredrik Arbo. Huset var usedvanlig godt bevart med nesten alle bygningsdeler intakt fra byggeåret, og i teknisk god stand. Interiøret var noe så sjeldent som et komplett funkisinventar med trapperom og entré kledd i edeltrepaneler. I norgessammenheng var huset en sensasjon og helt unikt. En del av vår felles kulturhistorie, arkitekturhistorie og del av et bygningsmiljø som vekker beundring og begeistring langt utenfor Drammens grenser.


Dessverre lå huset på en av Drammens aller fineste tomter. Nå er huset jevnet med jorden og tomten står der til spott og spe og vitner om en skamfull del av Drammen Høyres tid i Bystyret.

Villa Gleditsch ble kjøpt av en av distriktets rikeste menn, Terje Stykket. Han ville gjerne bo på Drammens flotteste tomt, men ikke i et gammelt funkishus. Stykket ville rive og bygge en luksusvilla i glass og betong men fikk ikke lov. Kommunen sa nei. Fylkeskommunen fattet vedtak om midlertidig fredning. Riksantikvaren engasjerte seg i saken og kom med en tydelig uttalelse mot riving. Begrunnelsen var at huset var så godt bevart og så unikt at det ville være uhørt å gi rivingstillatelse. Fredning og nasjonal vernestatus ble vurdert, signalene om villaens kulturhistoriske verdi var helt klare.

Men Stykket holdt fast på sin rett til å rive. Den formelle verneplanen for Drammen var ikke vedtatt på tidspunktet for kjøp av eiendommen, og saken ble fra eiers side vinklet som en urettferdighet. Med formannskapets liberale syn på riving av andre funkishus i området var det for ham uforståelig og uforutsigbart at ikke også dette huset kunne vike. Da saken endte med politisk behandling ga Høyre tillatelse til riving med støtte fra Frp.

Til store protester, sjokk og vantro blant Drammens lokalbefolkning. Stikk i strid med klare råd fra lokale og nasjonale bevaringsmyndigheter, fagpersoner og lokale ressurspersoner. Stykkets potensielle skattepenger var kanskje viktigere enn et gammelt hus som ikke levde opp til den nye eierens preferanser? Stykket kunne ha solgt eiendommen videre og sett seg om etter en annen tomt. Men huset ble meid ned umiddelbart etter bystyrevedtaket, uten at det engang forelå et godkjent nybygg for eiendommen. Teknisk sett var eier i sin fulle rett med denne velsignelsen fra Høyre og Frp.

Sett utenfra fremstår hele saken som destruktiv og et eksempel på resultatet av svært dårlig politisk dømmekraft. Å redusere rivingen av et uerstattelig kulturminne til å handle om forutsigbarhet for en enkelt person er tragisk.
 

Det eneste positive man kan si om saken er at den tjener som et skrekkeksempel som viser med all tydelighet at det ikke bør være opp til våre folkevalgte politikere å ta slike beslutninger alene. Denne rivingssaken er et eksempel på manglende forvaltning av fellesskapets ressurser. Vi får det aldri tilbake. Det er verdt å minne om at saken har gjort skade på Drammens omdømme og skapt tillitsbrudd mellom befolkning og politikere.
Ja, vi trenger politikere med evne til å ta modige beslutninger. Men disse beslutningene skal og bør være basert på visjoner om fellesskapet og byens beste.
 

Det er på høy tid at Drammen får en byantikvar i 100% stilling og at vi får et bystyre som evner å ta råd og signaler fra fagmiljøer der deres egen kompetanse svikter. Ikke minst trenger vi politikere som ønsker å ivareta Drammens unike kulturarv og stå opp for byens særpreg og selvrespekt.
Hvis det er opp til Miljøpartiet De Grønne skal denne saken aldri gjenta seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags