Gratis skolemat er en investering i god helse

Av
DEL

LeserbrevTorsdag 11. april leste jeg i Drammens Tidende med stor undring at Christina Mørkve gikk ut mot forslaget mot mat i skolen. I avisinnlegget fastslo Mørkve at det ikke finnes noe bevis på positiv effekt av matservering på skolen.

Dette medfører ikke riktighet, da det er flere studier som vier positiv effekt.

Flere studier fra USA og Europa viser tydelig positive endring i barns matvaner over tid ved matservering i skolen, gjennom økt basiskunnskap om ernæring blant barn og unge. Vi snakker om økt inntak av frukt og grønt. Videre viser forskningen at servering av måltider på skolen bidrar til nedgang i usunt matvalg blant skolebarn utenfor skoletid, som igjen bidrar til bedre skoleprestasjoner og nedgang i skolefravær.

LES OGSÅ: Reagerer på forslag fra Aps ordførerkandidat: – Hun har ingen idé om hvordan hun skal ha råd til det

Læringsutbytte

Når Christina Mørkve ønsker at fokuset bør bli vendt mot økt læringsutbytte, burde hun være positiv til forslaget fra Monica Myrvold Berg i Arbeiderpartiet. Forskning viser at regelmessig og næringsbalanserte måltider servert i løpet av skoledagen har positivt virkning på konsentrasjonen, utholdenhet og læringsutbytte.

Hjernen til barn utvikles betydelig i skolealder, og hjernen trenger spesielt jod, jern, vitamin B12 og omega-3 fettsyrer for langsiktig kognitiv utvikling.

Kolin og lecitin, som fins i for eksempel egg er viktig for utvikling av hukommelsen, mens kortsiktig inntak av glukose forbedrer kortsiktig hukommelse og kognitive evner.

Måltider bestående av høykostfiber bidrar til vedvarende økning i blodglukose, som igjen er viktig for å øke kognisjonen.

Hva de enkelte foresatte gir i barnas medbrakt matpakke er vanskelig å kontrollere. Men med riktig næringsrik skolemat basert på kunnskap i ernæring og med tanke på barnas fysiologiske behov, så vil skolemåltid bidra til positiv læringsprestasjon og læringsutbytte.

LES OGSÅ: Høyre-utvalg splittet om skolelunsj

Fravær i skolen

I dag er det stort fokus på å redusere og forebygge fravær i skolen. Det er utarbeidet handlingsplaner, forslag og rutiner. Årsakene til skolefravær kan være angst, depresjon og psykososiale utfordringer hos eleven.

Forskningen viser at innføring av skolefrokost kan forbedre situasjonen både med skolefravær og depresjon, angst og hyperaktivitet hos barn. Innføring av gratis frokost på skolen har vist seg å føre til bedre familieøkonomi, som igjen bidrar til å utjevne forskjellene i samfunnet. Særlig har dette effekt hos lavlønnsfamilier.

Det som studier viser er at gjennom skolemåltid så ser man en betydelig økning i barns prestasjoner i realfag som matematikk og leseferdigheter.

LES OGSÅ: Vi pepres av kostholdsråd fra alle kanter: – Styr klar av kortsiktige trender

Politikk dreier seg om å bygge et samfunn hvor en kan legge til rette for at barna blir gode samfunnsborgere som bidrar til en merverdi for samfunnet. Et økt frafall i grunnskolen skaper skoletapere. Det kan skape en belastning fremfor en bidragsyter i samfunnet.

Tiltak som kan bidra til å bedre helse for barns psykiske og fysiologisk utvikling bør prioriteres, og det er ikke humanistisk å stille spørsmålet «hvordan skal en ha råd til det?». Vi må stille spørsmålet «hvilke neste investering skal vi gjøre for sikre god framtid for våre barn slik at de blir samfunnsborgere som bidrar til utviklingen av morgendagens samfunn?».

Med det frafallet som vi ser i skolen burde dette blitt sett på som en investering fremfor en utgift.

Et lite utvalg av referanser jeg har brukt:

Reinaerts E. et al, 2008. Increasing fruit and vegetable intake among children: comparing long-term effects of a free distribution and a multicomponent program. Health education res. 2008; 23: 987–96

De Sa J. Lock K. Will European agricultural policy for school fruit and vegetables improve public health? A review of school fruit and vegetable programmers. Eur J Public Health 2008: 558–68

Gates A et al., 2011 A school nutrition program improves vegetable and fruit knowledge, preferences and exposure in first nation youth. Nutr J 2011; 5: 1–6

Barlett S et al, 2013. Evaluation of the fresh fruit and vegetable program (FFVP): final evaluation report. Food and nutrition service, 2013.

Evans CE et al, 2012. Systematic review and meta-analysis of school-based interventions to improve daily fruit and vegetable intake in children aged 5 to 12 y. Am J Clin Nutr 2012; 96: 889–901

Belot M. and James J., 2011. Healthy school meals and educational outcomes. Journal of health economics, 2011, 30 (3), 489–504

Frisvold D.E. 2015. Nutrition and cognitive achievement: an evaluation of the school breakfast program. Journal of public economics, 2015. 124, 91–104

Murphy, J. M. et al., 1998. The relationship of school breakfast to psychosocial and academic functioning: cross-sectional and longitude observations in an inner-city sample. Archives of pediatric and adolescent medicine, 152, 899–907

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags