Tall viser at tre av ti nordmenn dropper redaktørstyrte medier. Det er et demokratisk problem

Av
DEL

LeserbrevAvisene sliter i tung motbakke. De mister lesere både på papir og nett. Det er et demokratisk problem.

Avisene har slitt lenge. Opplagstallene for papiravisene har falt sammenhengende i 20 år. Nettutgavene har overtatt, men nå faller også nettutgavene viser ferske tall fra SSB.

Det er grunn til å tro at fallet forsterkes gjennom 2019. VGs Giske-dekning kan i seg selv ødelegge for tradisjonelle medier. Tilliten til mediene fikk en alvorlig knekk i april. Fra februar til april falt tilliten fra 26 til 18 prosent. Det viser ferske tall fra Respons Analyse.

Nordiske Mediedager i Bergen bestilte undersøkelsen. Fallet forklares av mange med VGs dekning og håndtering av Trond Giske og Bar Vulkan-saken.

LES OGSÅ: Debattklima som skremmer til taushet

Langvarig nedtur

De tradisjonelle medienes fall var alvorlig nok også før VGs Giske-sak. I 1988 var oppslutningen om papiravisene på 81 prosent. Norsk Mediebarometer vier at oppslutningen 20 år senere er på 64 for papir- og nettutgavene samlet.

Nye medier som Nettavisen og nye nettaviser som nrk.no har vunnet fram, men selv med nye mediers vekst så er andelen som leser redaktørstyrte nyheter falt til 72 prosent.

Tallene viser at tre av ti nordmenn dropper redaktørstyrte medier. Det betyr at stadig flere ikke har samme virkelighetsbilde. De er rett og slett dårlig orientert, og når tilliten til redaktørstyrte medier i 2019 er gitt en ny knekk, så spøker det skikkelig.

Mye av debatten er ikke fakta og kunnskapsbasert, men styrt av følerier.

LES OGSÅ: Hva kan vi forvente av landets mediehus?

Felles forståelse

Det handler om hva som er sant og hva som er galt. Det handler om felles historie, felles kultur, felles forståelse av utfordringer og problemstillinger.

Vi ser det tydelig i Drammen. Debatten om Buskerudbypakke 2 viser det godt. Der handler det om nei til bompenger. Mange roper på mer buss. De vet ikke at bompengene er en del av en større pakke som også inneholder midler og omfattende satsing på nye veier, bedre og billigere busstilbud, nye gang- og sykkelveier, alt sammen til over 14 milliarder kroner. Debatten viser at mange som roper høyt, er dårlig orientert. Mye av debatten er ikke fakta og kunnskapsbasert, men styrt av følerier.

Det ser ut som et resultat av dårlig folkeopplysning.

For bedrifter, politikere og andre samfunnsaktører er det en reell utfordring. Sterke massemedier med høy tillit skaper felles sannheter og gir felles bilde av virkeligheten. At «alle» er på Facebook er ingen trøst.

Det handler om hva som er sant og hva som er galt.

LES OGSÅ: Farvel, netthets!

Ekkokamre vinner

Problemet med Facebook, andre sosiale mediekanaler og alternative medier, er at der lever ekkokamrene. Folk «snakker» med andre som mener det samme som dem selv. Opplysningene som debatteres, er ikke nødvendigvis sanne. Det gir ikke felles kunnskap.

Den utfordringen er større for demokratiet og politikere enn for bedrifter, men for alle handler det om å beherske alle kanaler som har oppslutning. Det handler om å nå ut, om å virke, om å være orientert, om å forsvare og om å bygge tillit.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags