Jeg vil gjerne høre på dere som skyter deres syke mor

FAVORITT:«En av mine favoritter blant metaforene er vår alles syke mor.» ILLUSTRASJON: KARL GUNDERSEN

FAVORITT:«En av mine favoritter blant metaforene er vår alles syke mor.» ILLUSTRASJON: KARL GUNDERSEN

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHar du noen gang solgt katta i sekken før den var skutt? Hva med det fremtidige problemet som du avfeier med at vi kan brenne den brua når vi kommer til den?

Har du kanskje svin i skapet?

Slike vridninger på idiomer og uttrykk har fått det uoffisielle navnet «malaphors» på engelsk. La oss bare direkteoversette til malaforer. Og de er himla morsomme og dukker stadig opp, mer eller mindre med vilje. Ofte mindre med vilje. Men jeg synes vi kan sette pris på språkblomster selv når de er rene uhell.

En av mine favoritter blant metaforene er vår alles syke mor.

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER.

«Å gråte for sin syke mor» er som kjent å argumentere for noe som gagner deg selv heller enn personen/saken du argumenterer for eller mot.

Å dytte noen eller en sak foran deg, med andre ord. Idiomet antar at du ikke bryr deg særlig om moren din, men la oss ignorere det for et øyeblikk.

Det er en anklage man kan finne over alt, og ofte med god grunn.

La oss ta noen av de vanligste:

Seniorsaken som anklages for å skyve minstepensjonistene foran seg når pensjonister som gruppe er en av de mer velstående i landet.

Huseiere som er veldig for skattefordelene ved egen bolig og mot boligskatt fordi vi må tenke på dem som ikke har råd til å etablere seg.

SKRIBENTEN: Oda Rygh (f.1986) er journalist, statsviter og innflyttet drammenspatriot fra Modum. Oda har skrevet boken «når livet er kjipt», en selvhjelpsbok for unge voksne i livskrise. Hun har en sterk tro på at det er mulig å skjerpe seg, men utsetter det til i morgen.

SKRIBENTEN: Oda Rygh (f.1986) er journalist, statsviter og innflyttet drammenspatriot fra Modum. Oda har skrevet boken «når livet er kjipt», en selvhjelpsbok for unge voksne i livskrise. Hun har en sterk tro på at det er mulig å skjerpe seg, men utsetter det til i morgen. Foto:

Pelsbransjen som bekymrer seg veldig for dyrevelferd i utlandet når det snakkes om pelsoppdrett i Norge.

Selgere av diverse tjeneste og produkter som klager over moms og regulering og salgstider etc. som rammer forbrukeren, når de selv selger tjenesten eller produktet og selvfølgelig vil selge sprit fra egen produksjon på søndag kveld, momsfritt.

Og journalistikken er ofte skyld i å mate dette her. Spesifikt kan nevnes intervjuer med eiendomsmeglere og banker som mislikte nye reguleringer for boliglån, som strengere egenkapitalkrav for eksempel, på vegne av dem som ikke får lån nå.

Uten særlig oppfølgingsspørsmål om faren ved lån over pipa i tilfelle renteøkninger for de med lavere betalingsevne.

Eller hvorvidt en dempet boligprisutvikling kanskje er et gunstigere tiltak for gruppen. Eller hvorvidt høy etterspørsel, mye tilgang på penger i markedet og mye trøkk på prisene kanskje var fordelaktig for de intervjuede ...

Vi må lytte til dem som vet hvor skoen trykker.

Ja, kanskje vi skal det. Men kanskje vi innimellom skal se på dem som ikke bare vet hvor skoen trykker, men som vet hvilken sko som egentlig er en komfortabel tøffel med mykt fôr og.

Jeg vil med andre ord gjerne høre på dere som skyter deres syke mor.

Det er en risky business dette med å legge seg ut med lauget. Svikte sine egne. Men det motsatte er inderlig kjedelig.

Så kom igjen og skriv, dere eldre som mener dere har det for fett på de yngres bekostning.

Hva med dere kronikerne som irriterer dere over argumentet om at «syk» er en svart/hvit tilstand når sykepenger og uførepensjon skal diskuteres.

Hvor er dere i parforhold med huslån som taler for færre fordeler, for å kunne gjøre ting lettere for single på leiemarkedet?

Finnes det ingen folk i distriktene som mener at folk i byer kanskje også har noen ulemper der de bor? Folk som ser sine fordeler og tenker at gresset kanskje burde være grønnere et annet sted nå?

Muligens kan vi vinne litt på det og. Når alle sitter i en interessegruppe-grøft er det nemlig lett å avfeie gruppen som helhet.

«Selvfølgelig sier han det, han er jo bonde/pensjonist/utleier og tjener på det, alle døm er sånn», og ser man ikke debatten for bare trær.

Eller som munnhellet går: Barnet kastes ut med melet til sin egen kake.

HER KAN DU LESE DE SISTE LØRDAGSSPALTISTENE:

* ALISA DAIC: Tid for inkludering

* KRISTIN OUDMAYER: Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn

* JAN OVIND: Ut og sanke kultur

* SVEN OVE BAKKE: Buskerud-benkesliterne

* KRISOTFFER REINSFELT ARNESEN: Elvefestlig i Drammen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags