Husholdningenes medianinntekt var 510.000 i 2017, men 11 prosent av oss har fortsatt inntekt under EUs lavinntektsgrense.

DEL

MeningerI dagene før valget så jeg mange politikere krangle så busta føk om hvem som hadde de riktige tallene for å underbygge sin sak. Statistikk kan som kjent brukes til så mangt, og også misbrukes. Det er gitt ut mange bøker som viser hvordan man kan lyve med statistikk, eventuelt avsløre forsøket på å vri på sannheten til sin fordel.

Når det er sagt, har vi et Statistisk sentralbyrå som har jobbet helt siden 1876 for å gi oss et korrekt statistisk bilde av Norge og vi som bor her. I juli publiserte SSB «Dette er Norge 2019», hvor vi gjennom 87 sider kan lese om liv og død, utdanning, inntekt og alt annet som kjennetegner det norske samfunn.

Den strie strømmen med fakta er opplysende og artig å lese.

Vi er nå 5,3 millioner nordmenn, to millioner flere enn i 1950, da halvparten bodde på bygda. Nå bor åtte av ti i tettbygd strøk. Andelen over 67 år er snart dobbelt så mange som den gang. Siden vi får færre barn enn før, vil det i 2030 være flere over 67 enn under 15 år. De ungene vi får, har «gamle» eller internasjonale navn; de mest populære er Emma, Nora, Olivia, og Lucas/Lukas, Filip, Oliver.

50 prosent av oss jobber, og 47 prosent av disse er kvinner. Yrkesvalget er fortsatt forskjellig for kjønnene, 47 prosent av kvinnene jobber i offentlig sektor, ofte som lærere, sykepleiere, renholdere og leger. Kun 19 prosent av mennene jobber i det offentlige, og de er oftere håndverkere, vaktmestere, ingeniører og sjåfører. Husholdningenes medianinntekt var 510.000 i 2017, men 11 prosent av oss har fortsatt inntekt under EUs lavinntektsgrense.

Vi har tydeligvis mye å bruke lønna på, i den siste undersøkelsen fra 2012 var det prisjusterte forbruket firedoblet siden 1958! Mindre til mat (12 prosent), mer til bolig (31 prosent). Vi bruker 19 prosent på transport, tre ganger mer enn i 1958, men så ble ikke bilsalget frigitt før i 1960. Vi reiser i snitt 43 km hver dag, ti ganger så langt som i 1946. Mye av det skjer i våre 2,8 millioner personbiler.

I Norge bruker vi mer enn snittet av EU-innbyggerne på bolig, kultur, fritid og transport, og mindre på mat, helse og utdanning. Prisveksten på forskjellige produkter de siste 30 åra varierer mye. Varer vi i stor grad importerer fra lavkostland er billigere enn snittet av varer, klær og sko bruker vi kun fem prosent av lønna på, under halvparten i forhold til i «gamle dager». Bensin og øl har derimot steget mer enn resten – det hadde vel alle en mistanke om. Vi drikker mer vin, mindre øl og brennevin. «Poteten kan brukes til så mangt» heter det, men det er ikke lenger sant. Forbruket er en tredjedel av hva det var i 1958, selv om vi i snitt dytter inn 27 kilo hver i året, herav fem kilo i form av snacks. Kjøttforbruket er stabilt, mens forbruket av grønnsaker er steget til 76 kilo per hode, komplementert av hele 89 kilo frukt.

Mye av forbruket foregår ved hjemmets lune arne (slå opp hvis dere er for unge til å vite hvem denne «arne» er). Av de 2,6 millioner boliger vi har bygget, er 50 prosent eneboliger og 45 prosent rekkehus og leiligheter, hvorav åtte av ti eier boligen selv. Før var huset ditt tre ganger så stort som hytta, nå er de omtrent like store, siden det blir flere leiligheter og større hytter (det er nå 468.000 av dem).

I 2016 underholdt 72 prosent av oss på kino, 50 prosent var på teater, 8 prosent på opera og 14 prosent på ballett. 62 prosent var på konsert, 36 prosent på kunstutstilling og 44 prosent på museum. 46 prosent var også innom et bibliotek. I tillegg var 55 prosent av oss på idrettsarrangement, i snitt hele sju ganger i året (flest på fotball). Skulle ikke forundre meg om noen er med på alt, mens andre holder seg hjemme ved den før omtalte «lune arne».

I heimen bruker vi fortsatt i snitt 98 minutter til TV, mens de over 67 bruker hele 3 ½ time. 90 prosent bruker internett daglig, og i snitt går det med 3 timer og 20 minutter. Menn mellom 16 og 24 er mest online, med over fem timer nettsurfing daglig.

De fleste av disse tallene viser til gjennomsnitt, og variasjonen rundt dette snittet kan være stor. Det er nok vanskelig å finne personen som er dønn lik alle elementene rapporten viser til, kombinasjonene gjør oss til unike individer – heldigvis.

Hvis jeg nå i vanvare har feilsitert rapporten i denne teksten, er det selvfølgelig min feil og ikke SSB, de har selvfølgelig stålkontroll på hva de driver med. Hva angår misbruk av statistikk, vil jeg i stedet for det forslitte «løgn, forbannet løgn og statistikk» til slutt heller sitere: «Fakta er stae, statistikk mer bøyelig».

Frode Lindbeck, Controller risiko, Sparebanken Øst

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags