Gå til sidens hovedinnhold

Å gå over Bybrua

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den korteste veien mellom to punkter er Bybrua, forutsatt at de to punktene er Bragernes torg og Strømsø torg – og at man beveger seg til fots.

Ergo: Bybrua kunne ikke ha vært plassert mer sentralt.

Alt har som kjent en begynnelse, og for Bybrua må vi tilbake til en dato som mange av leserne vil ha alvorlige problemer med å huske klart, nemlig søndag 6. september 1936. Den dagen ankom statsminister Johan Nygaardsvold byen for å åpne brua med saks.

Og siden har den stått der; pr. 2017 ikke preget av estetisk, stilistisk, fortryllende prakt, men akk så traust og anvendelig (dog noe matt).

VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER

Bybrua representerer en døgnåpen, vidåpen mulighet til å krysse elva, akkurat når det måtte passe deg, 260 meter lang og 15 meter bred, hvilket betyr at arealet er 3900 kvadratmeter – eller 3,9 mål, som en bonde ville ha sagt.

Personlig har jeg både gått, løpt, ruslet, labbet, spankulert, sjanglet (ja, det har hendt), stampet, haltet, marsjert (Drammen guttemusikk), reket, flanert, promenert, balansert (se under) og sklidd (se under) over Bybrua.

 

Som gjeninnflyttet drammenser fra 1961 og utover, tok jeg meg over Bybrua uten å registrere at den var kurvet. Tilværelsen var lett, jeg likeså, og om man sprang eller gikk var avhengig av hvor dårlig tid man hadde.

De 35–40 siste årene har jeg ikke vært observert løpende over brua.

Etter et par-tre år som journalist midt på 80-tallet, med tilnærmet ubegrenset overtidsmatbudsjett og hva det fører med seg (en mer yppig kropp, ville man ha sagt om en kvinne), begynte jeg å registrere at Bybrua besto av motbakker på hver side, hvilket tidvis utfordret mine åndedrettsorganer og aktiverte mine perspirasjonskjertler. Verst var det på Strømsø-siden, i retning mot Bragernes, der stigningen er noe krassere enn på motsatt side, grunnet jernbanens krav til høyde over togtrafikken.

Men det var først da en prolaps inntok mitt tempel (midtveis i 40-årene) at Bybrua begynte å fremstå som uovervinnelig.

Hvilke kurver! Hvilken helning – på både oppover- og nedoverbakkene. Var brua gal manns verk? Var den konstruert uten den ringeste medlidenhet overfor fotgjengere med skiveutglidning? Det var til å dåne av.

I dag har jeg et mer nyansert forhold til brua, men jeg forholder meg til den med respekt.

Folk som har nådd en viss alder, kan umulig ha unngått å registrere at en lav vår- og høstsol (ettermiddagsutgave) kan blende en stakkar som beveger seg i retning Strømsø. Selv er jeg sjanseløs når folk kommer mot meg med den blendende solen i ryggen. Jeg ser nada.

Folk kan bukke og nikke. Jeg reagerer som Stevie Wonder ville ha gjort. Motlysproblematikken har, i enkelte korte øyeblikk, fått meg til å fundere på om brua kanskje burde ha vært snudd på tvers.

En sen kveld på midten av slutten av 70-tallet utførte jeg mitt eneste stunt på Bybrua. Oppildnet av et par kamerater og tre villfarne jomfruer, besteg jeg rekkverket på brua. Det skjedde på Bragernes-siden – i retning mot Strømsø – på venstre side av brua.

Jeg steg opp ved første lysmast og balanserte konsentrert (med Adidas joggesko) fram til neste mast. Der trådte jeg ned. Jeg kunne ha røket til elvs. Men det gikk bra.

Min glatteste passering av brua skjedde etter et ball i Børsen en kald vinternatt. Min kone hadde medbrakt støvletter, jeg hadde kun lakksko. På vei opp Brubakken, var jeg utsatt for like dårlig friksjon som Atle Antonsen under hans intervju med Lars Saabye Christensen.

Jeg spant frenetisk og rygget voldsomt og ufrivillig under forsøket på å nå toppen.

Nedgangen til Strømsø torg var preget av piruetter. Jeg skled med høy hastighet, samtidig som jeg gikk rundt min egen akse. Etter en trippel piruett senket jeg varsomt et kne for å stoppe den hasardiøse ferden.

Resten av hjemturen var et stykke kake

NOEN AKTUELLE NYHETSSAKER FRA DT.NO:

* TV Visjon Norge fikk låneproblemer etter Brennpunkt-dokumentar

* Brøt seg inn og tisset i turngropa

* Norge og JOWST til Eurovision-finalen

Kommentarer til denne saken