Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For noen år siden startet Bård Tufte og Harald Eia kampanjen for kvinner som sliter med uønsket atferd under egen omsorg. Nå vet jeg endelig hva det betyr. Jeg har vært på chartertur.
Det skjedde i de dager at jeg og partner, som grunnet Netflix og at de fleste ferier har gått til familie i utlandet, har blitt litt siamesiske tvillinger, sammensveiset ved hofta, to for prisen av en.. ... fant ut at tiltak måtte til.
For å forhindre å bli enda mer mosegrodd bestemte vi oss for å ta ferie separat. Uten særlig forberedelse. Jeg er langt mer reiselysten av meg, og han nekter dra til steder som har a) ustabile regjeringer og b) edderkopper.
Dette var en løsning. Dessuten er det sunt å trene på å klare seg litt uten hverandre.
VIL DU HA DET BESTE MENINGSSTOFFET FRA DT RETT I INNBOKSEN? MELD DEG PÅ HER
Så inn på første og beste side som gir billig reise og hotell. Sorter fra billigst til dyrest. Jeg endte i Bulgaria med charter.
Nei. Ikke sånn ironisk-chartertur fra kultureliten, men sånn glad for å dra til utlandet og spise den lokale tingen.
Men siden det var i hastverk endte jeg opp med å dra alene. Dette bød på visse problemer.
Siden jeg er litt for gammel til fyllekuler med 22-åringer endte jeg opp med å være eneste alenereisende på et såkalt familiehotell der hele staben snakket norsk og menyen hadde kjøttkaker på seg.
Det tok en dag eller to før isolasjonen kom snikende. Alene satt jeg på frokosten og gomlet i meg noe frukt mens viraken foregikk rundt. Ensom lå jeg og leste bok. Dette var nesten som å være alene på hytta, bare med folk rundt og i sola.
Men som et sosialt vesen klar over ulempene ved lengre mangel på kontakt med mennesker måtte tiltak til. Hvordan får man kontakt med folk?
Vel, et triks viser seg å være hår farget i tre ulike farger. Da kommer små barn bort og vil snakke om hårfargen din.
Jenter rundt tiårsalder viser seg særs fascinert av muligheten for knall rosa frisyre i stedet for lange gylne lokker.
Jeg så foreldre overhøre dette og skule på meg som om jeg solgte ungen hasj, tidenes dårligste innflytelse.
I disse tider er det uansett bare suspekte folk som snakker med barn. Øyeblikkelig mistanke om kriminelle tanker. Her måtte man nok kjøre full retrett.
Løsningen kom i form av at jeg husket en vinnerstrategi fra min tid i Storbritannia: Eldre, litt berusede mennesker. Idealofferet er en britisk akademiker på 70 med en nær uforståelig regional aksent.
Ulempen med strategien er at man blir kvinneversjonen av han på pub som kommer bort til deg og venninnene: «Heeeey jenter, kan jeg slå meg ned her eller, heter du a?».
Dette er totalt fremmed for nordmenn. Og det var flest skandinaver på hotell og omegn.
Så jeg går inn i jaktmodus. Selskapssyk som få peiler jeg meg inn på folk 65 pluss med minst to glass innabords. «Heeey, har dere noe imot at jeg slår meg ned her eller?»
Ærlighet tar deg lengst: «Jeg reiser alene og er selskapssyk», la jeg til. Ingen sier nei til det, folk med noen år på baken vet hvor kritisk det er med menneskekontakt. Suksess.
Som resultat kan jeg mer om bunader og kor nå. Og jeg klarte unngå å gå under i Syden og måtte reddes av sjømannskirka.
Moralen er vel noe slikt som at pensjonister er bra folk. At å være alene er noe man må trene litt på. Og at det er verdt det å lære seg å drive med unaturlig sosial atferd når man er under egen omsorg.
Så lenge man ikke gjør det rundt barn.
LES DE SISTE LØRDAGSSPALTENE I DT:
* Åtte råd fra ungdommen: Slik blir du et godt forbilde
* «Jeg er kommet i en alder der ingen vil falle om (av bestyrtelse) om jeg skulle falle om»
* «Det var uventet progressivt fra en by jeg vurderte som i overkant traust og ujålete.»