Jag politikk fra musikken

Fellesskap: Brubygging står sentralt i Drammen Sacred Music Festival. Her fra årets festivalåpning på Ypsilon. foto: lisa selin

Fellesskap: Brubygging står sentralt i Drammen Sacred Music Festival. Her fra årets festivalåpning på Ypsilon. foto: lisa selin

Av og
Artikkelen er over 5 år gammel

I disse dager er Drammen en musikkby der Drammen Sacred Music Festival feirer dialog, toleranse og fellesskap gjennom organisering av mange kulturelle begivenheter.

DEL

I disse dager er Drammen en musikkby der Drammen Sacred Music Festival feirer dialog, toleranse og fellesskap gjennom organisering av mange kulturelle begivenheter.

Under festivalen møtes musikkelskende mennesker fra forskjellige kulturer som gjennom musikk lever sammen med andre mennesker.
Den norske Helsingforskomiteen deltar aktivt i festivalen, og mener at musikk kan være et rom der vi mennesker møtes. Musikk, spesielt i et flerkulturelt samfunn er tett tilknyttet vår identitet. 

Det er et rom der våre historier, overbevisninger om hverandre og våre «sår» møtes.
I den bulgarske dokumentaren «Whose is this Song» tar regissøren oss med på en reise på Vest-Balkan. Hun spurte mennesker om hvem sangen hun hørte på en kafé i Bulgaria tilhørte. I samtlige land, Albania, Tyrkia, Bosnia og Hercegovina, Serbia, Kosovo og Makedonia hevdet mennesker at sangen var deres egen. Ingen ville akseptere at den også kunne tilhøre  noen andre.

LES OGSÅ: Står sammen i kirke

Å innrømme dette ville være en innrømmelse av hvor mye vi egentlig ligner «de andre» – som ofte er både våre naboer og våre fiender.
På Vest-Balkan får musikk ofte en politisk dimensjon og blir på den måten misbrukt. Politikk, musikk og konflikt flettes sammen.  Politiske programmer og partier der lederen alltid er vis, rettferdig, modig og sterk blir presentert gjennom bruk av musikk.  I tillegg brukes den til å bygge opp en usunn stolthet og «nasjonalistisk» identitet. Ikke sjelden er musikken også slik at den setter folkegruppen i en offerrolle, noe som fort kan føre til militarisering.

Krigssanger hos for eksempel serbere, kroater og bosniere har ofte den samme melodien, (gjerne fra første og andre verdenskrig), og de har gjerne den samme teksten. Bare navnene på fienden eller deler av teksten er forandret, noen ganger kun et ord.
I Mostar i Bosnia og Hercegovina, en by som fortsatt er delt mellom bosnjaker og kroater 20 år etter krigen i Bosnia, har man fremdeles delte musikkskoler – en i vest for kroatene, og en i øst for bosnjakene.  Begge holder til i kummerlige bygg. Men ingen av dem vil flytte sammen i et nyoppusset bygg i sentrum der det var musikkskole før krigen.

LES OGSÅ: Vil skape harmoni

Dette til tross for at EU har lovet dem fem millioner kroner hvis de gjør dette.  På Vest-Balkan kan man ofte høre: «Jeg har ikke kranglet med noen. Vi kunstnere og kulturarbeidere har verken kranglet eller kriget»

  •  Det høres fint ut. Men er det sant?
  • Har ikke også kunstnere og kulturarbeidere vært med på å bygge opp verdisystemet som eksisterte før og under krigene?
  • Har ikke en del av dem inngått i dette verdisystemet?
  • Setter ikke en slik uttalelse dem utenfor den historien, virkeligheten og det fellesskapet de er en del av?
  • Stenger ikke uttalelsen for en hvilken som helst etterprøving av deres ansvar for noe som helst?

Hvis vi ikke snakker om det som har hendt, ligger veien åpen for at vi møtes om det ufarlige, menneskelige, de grunnleggende universelle verdier som kjærlighet for sin neste, håp osv. Men på denne måten uteblir også den nødvendige samfunnsdialogen som skal være grunnlaget for en ny tillit og nye relasjoner.  

Skal kunstnere og kulturarbeidere slippe å stille seg selv spørsmål om egen og andres rolle i en krig? Nei, de bør starte med det. Først etterpå kan de gå videre og gjennom en kulturell dialog, utveksling og samarbeid bidra til å bygge nye bruer og nye relasjoner.

LES OGSÅ: Her kan du høstens kultur arrangement for barn

Noen år etter krigen i Bosnia og Hercegovina var jeg noen timer i Trebinje, en liten by i den sørøstlige delen av landet. For en bosnier var det ubehagelig, siden alle bosniere ble jaget ut under krigen.

Plutselig hører jeg bosnisk musikk fra en kafé. Helt uventet, urealistisk, helt utrolig. Først tenkte jeg – se her, de kan ikke leve med oss, men kan ikke leve uten vår musikk heller. Etter hvert skjønte jeg at vi er like. Det er bare politikk som har blandet seg i musikken og noen musikere som har rotet seg inn i politikken. Derfor er det mulig, hvis vi jager politikken ut av musikk.
Drammen Sacred Music Festival samler mennesker fra konfliktområder og tar opp dette temaet.

Det er veldig viktig!

LES FLERE MENINGER OG INNSPILL

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags