Gå til sidens hovedinnhold

Sparer vi på sikkerheten?

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste årene har det vært mye snakk om å spare penger, noe som er både nyttig og bra. Men, det er viktig at vi ikke sparer oss utrygge. I dag er det millioner av kroner som forsvinner i saksbehandlingsledd, og byråkratiet tar sin del. Det er snakk om å spare i alle ledd, fra lokalt til nasjonalt. Dette ser vi på som en negativ trend, for ved sparing vil det tjenestetilbudet en sparer på svekkes.

I høst kom forsvarssjefen med sitt fagmilitære råd. Her sa hun at Forsvarets merbehov er på 175 milliarder over 20 år.

LES OGSÅ: Ingen norske soldater til Syria

Dagens Næringsliv skrev 21. april at Søreides utkast til langtidsplan er på 150 milliarder. Hun foreslår også å kutte 1,500 stillinger i Forsvaret, samt nedleggelse av ni militærbaser. Deriblant Sjøheimevernet.

Ved slike tiltak vil vi få et svekket og sentralisert forsvar i et land som virkelig trenger spredd forsvar.

LES OGSÅ: Vi er Heimevernet - alltid klar

Vi trenger ikke å se lengre enn til forrige gang det var krig i landet vårt at et nedrustet forsvar som var sentralisert, hadde lite å stille opp mot en fremmed militærmakt. Dette er områder vi ikke kan spare på når det gjelder nasjonal sikkerhet.

Også på regionalt nivå merker vi innsparinger som truer oss, for fra 1. januar 2016 ble 27 politidistrikter til 12, som et startskudd på «nærpolitireformen».

LES OGSÅ: Overdimensjonert narkorazzia mot russen

En reform som i praksis sentraliserer politiet, med baktanke om at større områder gir bedre tjenestetilbud. Igjen ser vi regjeringens mangel på geografisk kunnskap der en nødetat blir pålagt et ansvarsområde større enn de har ressurser til å dekke. Det nye politidistriktet som Buskerud nå er en del av, dekker også Vestfold, Telemark samt Jevnaker i Oppland, som en forbedring fra Buskerud sine to distrikter, med innsparing som intensjon. Hovedsete vil bli liggende i Tønsberg.

Vi ser også at de andre nødetatene begynner å følge denne modellen. Vi kan ikke spare penger på regional sikkerhet!

LES OGSÅ: Radikalisering av unge

Det er til sjuende og sist på lokalnivå at vi vil merke ringvirkningen av disse forandringene. Politiet blir lengre og lenger unna og responstiden blir dårligere. En ser også at når lensmannskontorene blir slått sammen og sentralisert.

Vi frykter at det blir et vesentlig dårligere tilbud for dem som har vansker med å reise over store avstander, som for eksempel eldre.

LES OGSÅ: De som henger og slenger

i Buskerud Bygdeungdomslag ønsker ikke en innsparing på disse områdene, derimot en satsing. For en viktig faktor for å ha bosetting utenfor byene er at det må være like sikkert og trygt, og det samme tjenestetilbud som resten av landet.

Vi ser også betydningen av et sterkt forsvar ved for eksempel naturkatastrofer eller andre krisesituasjoner.

LES OGSÅ: Støtte til politiet

Vi ser behovet for et nært politi som både er tilgjengelig for innbyggerne og har en tilknytning av dem. Og sist men ikke minst ser vi behov for økt fokus på beredskap for nødetatene.

Vi vet at de trengs for å skape trygghet på bygda, og det må være til stede for å øke bosetting.

FLERE AKTUELLE MENINGER:

* Den vonde følelsen av å stå igjen

* Hvorfor svarer du ikke, Torbjørn Røe Isaksen?

* Kommunereform på basis av frivillighet?

 

Kommentarer til denne saken