Reformen kalles nærpoliti, et misbruk av ord som bare noen få kan tro på.

Av
DEL

MeningerDe politiske myndigheter har rensket bort flere tjenestesteder, både i politiet og i lensmannsetaten. Reformen kalles nærpoliti, et misbruk av ord som bare noen få kan tro på. Det ligger til ledelsen å være lojal i et demokrati, men for meg blir dette fjernpoliti.

Alt var så mye bedre før. Nei, ikke alt, men noe vesentlig. Publikum fikk stort sett svar fra politiet, og vi rykket ut til det meste. Dette til tross for at vi da også kunne opplevde mangel på kapasitet.

Det blir hevdet at kriminaliteten har forandret seg. Ja, den har nok det i noen grad, i stor grad vil noen si. Men ikke slik at man må snu hele skuta og glemme distriktene av den grunn. Lensmannskontorene rundt omkring i landet skapte trygghet for folk, noe som i dag mer og mer er savnet. Mer enn 120 tjenestesteder er nedlagt. Nærpolitireform?

Det hevdes at ikke en bygning på landet med politiskilt på veggen gir trygghet når det ikke er ansatte der. Derfor kan tjenestestedene like godt legges ned. Dette er som å slutte og gi kua mat. Den avmagres, slik at det er like greit å avlive den. Var dette strategien?

Noe av det som bekymrer er at responstiden i mange tilfeller blir for lang. Hvorfor det?

I dag, som leser og vitne til reformarbeidet, blir jeg nokså oppgitt når det skrives at folk gråter på jobben. De er flaue over å måtte si at de jobber i politiet, da reformen har gjort at de ikke får gjort den jobben de ønsker. Ansatte med erfaring slutter, eller tar permisjon. Dette minner om mistrivsel. Arbeidsmoralen kan synke, og innsatsen blir deretter. Det blir en krevende øvelse å holde på motivasjonen.

Det hevdes at kapasiteten hva gjelder soningskøene nærmest er løst. Ja, dersom politiet/påtalemyndigheten ikke har kapasitet, eller ikke produserer saker i tilstrekkelig grad, vil domstolene få mindre arbeidspress. Men samfunnet vil lide under den kriminaliteten som ikke blir etterforsket. Samtidig vil det bli god plass i fengslene. Alt dette henger naturligvis sammen. Jeg tror at det fortsatt er nok å ta tak i. Dette bør de styrende organene forstå.

Det hevdes fra politisk hold at antall stillinger har økt. Men hvor blir økningen av? Flere stillinger til administrasjonen antar jeg. Hvor er det blitt av den patruljerende konstabel?

Nå skal politiet patruljere i bil, være flyttbare og fleksible, og mye av etterforskningen skal skje på åstedet. Dette er ikke noe nytt. I lensmannsetaten gjorde vi mye av det ut fra praktiske og effektive hensyn. Derfor blir jeg forundret når dette blir slått opp som noe nytt, og et grep til forbedring. Informasjonen forteller meg at en del politikere ikke har nok kjennskap til etaten.

Jeg ser at det rent praktisk kan skje noen justeringer av grenser i distriktene, men politireformen går for langt er ikke til borgernes beste.

Det er gode grunner til at mange i etaten ikke er enig i reformen. Uttalelser og innlegg fra dem som har «skoen på» bekrefter dette. Det er for meg helt ubegripelig at de politiske myndigheter heller ikke vil høre på det publikum de skal tjene. At det gjøres praktiske endringer, ja vel, men reform, sammenslåing og sentralisering, slik vi ser nå vil ikke majoriteten i befolkningen ha.

Se bare på sammenslåing av Troms og Finnmark fylker. Hvorfor skal dette på død og liv gjennomføres mot folkets mening? Siste kommunevalg taler også sitt tydelige språk.

Få tilbake «lensmannsmodellen» eller store deler av den, slik at folk kan føle noe av den tryggheten de hadde før. I dag blir naturlig nok lokalkunnskapen borte. Ansatte kjenner ikke verken folket eller terrenget i nødvendig grad, og vi har/får et politi som utvikler seg til aksjonspoliti, som skaper avstand til publikum.

Tilliten er satt i spill. Dette fortjener ingen av partene, og er til skade for den rettsstaten vi lever i, og vil bevare.

Legg bort prestisjen, og hør på folket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags