Voksne mennesker må tåle at ungdom engasjerer seg

Foto:

Av

Det blir ikke mer ytringsfrihet av å bli kalt «Arbeiderparti-jugend», «PK-hore», «landssviker» og «muslimpuler».

DEL

MeningerVi har ikke klart å stoppe hatet som ga næring til 22. juli-terroristen. Det har snarere bredt om seg og truer ytringsfriheten.

Terrorangrepet og rettssaken var et forvarsel om dritten som skulle komme, snarere enn et endelig oppgjør med det politiske tankegodset terroristen og meningsfellene hans sto for.  

I dag er det åtte år siden de ubegripelige meldingene tikket inn på skjermen i 17-tiden: «Det er skyting på Utøya, lillesøstera mi er der og ringte hjem nå!”, «Noen skyter på Utøya. Oppdater politiet!!”. Da hadde vi akkurat sittet og sett en bombe gå av i regjeringskvartalet. 

Det skal gjøre vondt å lese dette igjen. For etter hvert som tiden går, trenger vi konkrete påminnelser om hva som rammet oss denne dagen da 77 mennesker ble drept. Flere hundre ble såret og merket for livet, og en hel nasjon sto lamslått tilbake. 

Vi skal aldri glemme, sa vi. Statsminister Jens Stoltenberg snakket om «mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet», og rosetogene rørte en hel verden. Det politiske Norge ble enige om en slags politisk borgerfred der ingen skulle slå politisk mynt på hendelsene. Men ble vi så redde for at det skulle gå politikk i håndteringen av 22. juli-terroren at vi ikke klarte å ta et oppgjør med hatet og konspirasjonsteoriene som terroristen omga seg med? 

Noen vil mene at terrorangrepet kun var en gal manns verk og ikke kan kobles til en debatt om høyreekstremisme og netthat. Vi skal være forsiktige med årsakssammenhengene her. Men nettopp koblingen til politisk ideologi var det som til slutt fikk 22. juli-terroristen dømt tilregnelig og sørget for at han fikk forvaringsstraff i fengsel og ikke psykiatrisk behandling.

Mannen som parkerte en varebil lastet med 935 kilo sprengstoff utenfor høyblokken i regjeringskvartalet, hadde nemlig i flere år planlagt hvordan han skulle redde nasjonen fra det han kalte multikulturalismen. 

Før 22. juli hadde de færreste hørt om de høyreekstreme nettforumene og bloggene som Anders Behring Breivik var aktiv i. Åtte år senere har netthat, hets og sjikane blitt mer synlig, mer åpent og mer vanlig. Det er overalt i sosiale medier, i lukkede grupper og på åpne sider, under fullt navn og på åpne profiler.

Det er også trist å se godt voksne mennesker henge ut ungdom som står fram og ytrer seg i mediene, enten det er om kroppspress, religion eller klima. Vi må huske at det var ungdommens engasjement som ble rammet av terroren 22. juli. Men det vekket samtidig en større interesse for politikk og demokrati blant ungdom, noe valgforskerne kaller Utøya-effekten: Flere ungdommer stemte ved valget, flere meldte seg inn i politiske partier, og flere ble valgt inn i kommunestyrene. Også i årene etter har valgdeltakelsen blant de yngste førstegangsvelgerne holdt seg på et høyt nivå.  

Det er jo kjempebra. Det bidrar til mer demokrati og mer ytringsfrihet, slik Stoltenberg lovte. 

Det motsatte skjer når du stadig blir kalt «Arbeiderparti-jugend», «PK-hore», «landssviker» og «muslimpuler». Til tider renner det rett og slett over, og du tør til slutt ikke å ytre deg, slik mange AUF-ere forteller. 

Det siste året har tusenvis av ungdommer streiket for klimaet, heiet fram på hjemmebane, men hengt ut og latterliggjort av en høylytt klan i kommentarfeltet.      

I Dagsavisen Fremtiden tok nylig MDGs andrekandidat i Drammen Rose Jahanfarah (19) et oppgjør med den dårlige behandlingen hun og andre unge politikere opplever fra voksne.

Kombinasjonen av å være ung kvinne med minoritetsbakgrunn og i tillegg fronte klimasaken fikk det til å koke fullstendig over i kommentarfeltet. Beskyldningene haglet, hun ble latterliggjort og hånet. Men voksne mennesker må tåle at ungdom engasjerer seg. Hvis ikke, orker de ikke å delta.  

Netthatet rammer hardest minoriteter, ansatte i enkelte yrker, samfunnstopper og politikere. Ifølge en fersk rapport fra KS, sier 43 prosent av norske lokalpolitikere at de har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg, mens 15 prosent har sluttet.  

Heldigvis fikk Jahanfarah støtte fra kvinner og menn som fortsatt har tro på at det nytter å rykke inn i debatten. Det kan jo være en trøst når vi om kort tid går inn i en ny lokalvalgkamp. Politikere og eksperter har allerede advart om at den kan bli skitten.  

Derfor oppfordrer jeg alle til å ta et større ansvar for en debatt som gjør det triveligere å delta. Drammens Tidende setter debattkultur høyt på agendaen og tar gjerne imot innspill til hva vi kan gjøre videre. Gjerne innenfor folkeskikkens rammer. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags