«Omstillingen ble større enn vi trodde» sier statsminister Erna Solberg. «Vi må igjennom en kraftig omstilling», sier arbeidsminister Anniken Haugli. Omstilling. En het kandidat til årets nyord i 2016. «Omstilling» er nemlig det ordet Høyre-Frp-regjeringen har valgt å bruke om at cirka 130.000 mennesker er arbeidsledige i Norge. Dette er den høyeste ledigheten i Norge på over 20 år

Enten må noen gi regjeringsmedlemmene en duganes synonymordbok, eller så prøver regjeringen konsekvent å lure befolkningen. Uavhengig av hva som ligger bak så er det alvorlig. For omstilling innebærer som kjent at man går fra en jobb til en annen.

LES OGSÅ: Sterkere regioner for bedre næringsutvikling

I situasjonen Norge nå er inne i går folk fra en jobb til ingen jobb. Det har et navn, og det heter økt ledighet. Vi er inne i en ledighetskrise, ikke en omstilling.

I 2008 kom finanskrisen som en tsunami over Atlanteren og rammet Norge. Dagens regjering har mye å lære av hva den rødgrønne regjeringen gjorde den gang.

Gjennom å investere for å holde folk i arbeid unngikk vi hva vi opplever nå. I løpet av åtte rødgrønne år skapte man 360.000 nye arbeidsplasser, to av tre i privat sektor, og det i midt i en stor finanskrise.

Denne regjeringens fremste tiltak er å bruke over 20 milliarder av fellesskapets penger på skattekutt til landets rikeste.

LES OGSÅ: Helseklynge Brakerøya – et regionalt omdømmeprosjekt

På spørsmål har Siv Jensens eget finansdepartement svart at man ikke kan finne noen som helst indikatorer på at dette skaper flere jobber.

Alle Arbeiderpartiets forslag for å få flere i jobb blir stemt ned i Stortinget. Regjeringens ynkelige forsøk på en tiltakspakke er svært begrenset, og har minimal effekt. Det lille regjeringen gjør er for lite, og for seint.

Men det er kanskje ikke så rart når regjeringens viktigste mål i denne krisen er å overbevise folk om at det ikke er en krise. Arbeidsminister Haugli fremstår litt Saddam Husseins legendariske propagandaminister «Komiske Ali» da han sto i Bagdad og kunngjorde at «there are no american troops on Iraki soil», samtidig som bombene smalt rundt han.

Man kan le av dette, men det er en meget alvorlig situasjon for landet. For det er ikke regjeringens skyld at krisen oppsto, i likhet med at Stoltenberg ikke var skyld i finanskrisen.

LES OGSÅ: Hva nå, Drammen?

Det de derimot kommer til å dømmes på er hvordan de løser den, eventuelt ikke løser den. Da må man brette opp ermene, bevilge de nødvendige midlene, og kalle ei krise for ei krise.

Jeg ser at det kan være vanskelig å finne disse midlene når man har en skattekuttregning som skal betales til rikfolket som finansierte Høyre og Frps valgkamp, men dette er viktigere enn som så. Send PR-rådgiverne på ferie, og få på plass ei tiltakspakke som funker!

FLERE MENINGER:

* Yngrebølgen skyller inn over Mjøndalen

* Tomten på Brakerøya er opptatt

* Hvor lenge skal vår tålmodighet prøves?