«Masud Gharahkhani synes å plassere begge bena midt i vepsebolet»

FARLIG GNIST: «Jeg er ikke i tvil om at Gharahkhani, og andre, ønsker å tenne en ny gnist i partiet, men da må man ta hensyn til at det ulmer i Rosenes leir», skriver Hein Lindquist som har meldt seg ut av Ap på grunn av Gharahkhanis (bildet) retorikk på innvandringsfeltet.

FARLIG GNIST: «Jeg er ikke i tvil om at Gharahkhani, og andre, ønsker å tenne en ny gnist i partiet, men da må man ta hensyn til at det ulmer i Rosenes leir», skriver Hein Lindquist som har meldt seg ut av Ap på grunn av Gharahkhanis (bildet) retorikk på innvandringsfeltet. Foto:

Av
DEL

MeningerInnvandring og integrering er et politikkområde som opptar mange av oss. Hvilken politikk som føres på området berører oss ofte fordi det handler om levende mennesker. Mange mennesker er på flukt på grunn av sine politiske meninger, andre søker til andre land for å sikre seg selv og sin familie en bedre framtid. Vi må heller ikke glemme at mange på flukt bor i land med regimer som ikke vil sine egne innbyggere vel.

Politikkområdet er komplisert fordi vi står i en spenningsfelt mellom det å håndtere enkeltmenneskers skjebne og nødvendig vern om våre egne interesser. Det er komplisert å utforme en human, rettferdig og streng politikk på området.

Gjennom de siste månedene har vi vært vitne til at spesielt Arbeiderpartiet har store interne utfordringer med å fornye sin politikk hvor en balanserer interessemotsetninger blant medlemmer og egne velgere.

Innvandringspolitisk talskvinne i Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, har gjort lurt i å finne fram til nye argumenter for å fremme deres politikk.

Praktisk talt ingen kan være uenige i at det er særdeles viktig å få flest mulig flyktninger (og innvandrere) inn på det norske arbeidsmarkedet.

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann, Masud Gharahkhani, synes derimot å plassere begge bena midt i vepsebolet.

På tross av at partiet har satt ned et utvalg som skal fornye politikken, kommer han med det noen omtaler som en bulldoser-politikk som til forveksling er helt lik Fremskrittspartiets, enn et solidaritetsparti som har vært Arbeiderpartiets varemerke.

Arbeiderpartiets politikk fremstilles nå som «streng og rettferdig» i påvente av at et internt utvalg skal drive politikkutforming. Humanismen er fjernet med et pennestrøk.

Da hjelper det lite at han legger til at «rettferdighet» er humanisme. Humanisme handler om hensyn til mennesker; humanisme handler om troen på mennesker; humanisme handler om det menneskelige.

Det er i Norge stor tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i migrasjonspolitikken, noe som også gjør det vanskelig å utforme politiske tiltak hvor en får markert partipolitiske forskjeller.

Derfor må et parti som skal fornye sin politikk på området lete etter nye innfallsvinkler. Høyre har funnet sin ved å peke på ei linje hvor deltakelse i arbeidsmarkedet er nøkkelen for å lykkes.

Hva blir Arbeiderpartiets?

Som sosialdemokrat, og nå utmeldt medlem i Arbeiderpartiet, er jeg svært spent på hva som kommer ut av Arbeiderpartiets interne prosess. Politisk fornying og revitalisering kan ikke skje ved å bryte arbeiderbevegelsens lange tradisjon i å tenke solidaritet og likeverd. Skal en samle et stort politisk parti, kreves det å finne fram til perspektiv som forener. Jeg håper at min utmeldelse er kortvarig, men jeg klarer ikke lenger å være medlem når også andre lokale medlemmer hyller den nye retorikken i partiet.

Jeg er ikke i tvil om at Gharahkhani, og andre, ønsker å tenne en ny gnist i partiet, men da må man ta hensyn til at det ulmer i Rosenes leir.

LES OGSÅ: AUF-leder tar oppgjør med Gharahkhanis bulldoser-taktikk

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags