Vi over 70 har mye å bidra med

Foto:

Av
DEL

Meninger«Skal vi sikre fremtidens velferd, må flere komme i jobb», sier Anniken Hauglie, arbeids- og sosialminister (H).

Og Erna Solberg sier: «Hvis vi ikke skal kutte i velferden i framtida, må flere begynne å jobbe».

Fremtidsscenarioet fra SSB er en kraftig økning i antall eldre og pensjonister.

For vi er mange. Statistikken viser at om 15 år vil befolkningen i Norge bestå av flere over 65 år, enn under 19 år.  Dette vil resultere i flere rullatorer enn barnevogner.

Erna vil sekstimersdagen til livs, og foreskriver en rekke tiltak for å inkludere flere grupper: heltid blant kvinner, flere innvandrere i jobb og ordninger for å ta i bruk folks restarbeidsevne.

Som pensjonert 70-åring skulle jeg ønske at også jeg ble regnet som en person – med «restarbeidsevne» – dette mantraet som politikere snakker så fint om.

Restarbeidsevne. Smak på ordet – det føles litt som å si «søppelbøtte». Og i søpla kastes mye brukbart. Her vil de finne folk med restarbeidsevne. Og de vil sikkert finne mange pensjonister der!

Vi vet at denne gruppen består av for eksempel studenter som ikke får seg jobb, innvandringskvinner og menn uten utdannelse, folk med uførestatus, folk på arbeidsavklaring, langtidssykemeldte, unge med avbrutt skolegang m.fl. Men også pensjonister.

Men pensjonistene nevnes ikke.

For det er faktisk noen av pensjonister som kunne tenke seg å jobbe, som er friske,  representative og som fremdeles i noen år til kan være med å bygge opp velferdsstaten – og ikke bare bruke den. Mange vil fremdeles kunne gjøre en god innsats i arbeidslivet.

Mange pensjonerte blir faktisk diskriminert, kall det gjerne aldersdiskriminering, på lik linje med diskriminering av kjønn, etnisitet m.fl.

Det kreves mer av en eldre, pensjonert person enn av folk i «vanlig» arbeidsalder. Man må liksom være noe mer, noe ekstra – ja litt eksepsjonell – for å få være med litt til. Som for eksempel vår alles Astrid Nøklebye Heiberg. 82 år.  Man kan lett bli litt småirritert over slike som henne. Som får lov å telle med videre. Hun er nok både klar og klok og flink fremdeles – og ikke minst politiker. Men kanskje det finnes flere slike der ute som fremdeles kan «beherske sine oppgaver». Som fremdeles kan være relevante som arbeidstakere.

Den generelle aldersgrensen er på papiret hevet til 72 år. Men vi snakker fremdeles om førtidspensjon fra og med 62 år og pensjonsalder på 67 år

Selvfølgelig kan en pensjonert person gjerne brukes i det frivillige markedet, ha roller i organisasjoner, være besøksvenn, eller lignende. Og det er viktig. Det heter så fint at uten frivillighet vil Norge stoppe opp. Men ikke alle vil være «en frivillig». Ikke alle ønsker å være en slags salderingspost. Noen ønsker å også delta i lønnet arbeidsliv. Faktum er at mange pensjonister har en litt begrenset pensjon å leve av. Og den pensjonen har vi selv opparbeidet oss gjennom mange år i arbeidslivet.

Vi har fått en eldre- og folkehelseminister i Norge. Bare det i seg selv er en provokasjon. Det betyr vel at vi trenger mer hjelp, da, eller? Fordi vi ikke greier å ta vare på oss selv? Finnes det en tilsvarende minister for 40-åringer? De trenger kanskje litt hjelp de også ...#8230;

Så har vi argumentet om at vi ikke må ta plassen til unge, nyutdannede arbeidssøkere. Men de unge har fremtiden foran seg. Det ordner seg for de aller fleste av dem, om de ikke stiler for høyt i første omgang.

Vi over 70 har en begrenset med fremtid. La oss som ønsker det få bruke vår begrensede tid til å utnytte vår restarbeidsevne. Vi har mye å bidra med.

Jeg ser og forstår utfordringene til en arbeidsgiver ved å skulle si ifra til en arbeidstaker som ikke lenger yter det som er forventet i stillingen. Utviklingen innen teknologi raser fremover. Det er ofte vanskelig for vår generasjon å følge med i denne utviklingen. Men det er ikke noe i veien for å la en arbeidstaker over 70, for eksempel, ansettes på årskontrakt som kan gi arbeidsgiver en god og trygg mulighet til å kunne si opp vedkommende når det er påkrevet.

Så bruk oss!

Vi har mye å tilføre for å sikre velferden for dem som kommer etter oss. Og til dere som skal ansette medarbeidere: Ikke legg en CV til side med en gang dere leser «født i 1948», nederst i bunken. Da glipper mange gode arbeidstakere!

Og: Husk at rynker bare er et resultat av levd liv og en garanti for livserfaring. De er ingenting å være redd for!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags