Befolkningsvekst i fritt fall i Drammen - kommunene kan ta større kontroll over byveksten

Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerFlere av de attraktive byene i Norge og Europa har ikke bygget tilstrekkelig med boliger for å møte befolkningens behov og har sett overraskende svak befolkningsvekst en periode. I tillegg stiger prisene, spesielt i attraktive områder, og befolkningen sprer seg i økende grad til randsone og nærliggende regioner. De som blir priset ut er i første rekke unge, småbarnsfamilier og etablerere med plassbehov. Det kan i neste omgang bidra til stadig høyere forsørgelsesbyrde og forgubbing i byene. Kommunene kan skaffe seg kunnskap om boligbyggingen og flyttestrømmene i sin region og ta større kontroll over veksten i byen.

Gjennom byutviklingen er det mulig å styre mye av transport- og befolkningsveksten i regionen og demme opp for press på boligprisene over tid.

Flukt av unge og familier fra sentrale områder

En vanlig holdning er at kommunen ikke kan gjøre noe med befolkningsveksten eller boligprisene i sin region, at dette er styrt av naturlover eller forhold utenfor kommunens makt. Mange tar befolkningsprognosene til SSB som tilnærmet gitte størrelser i byplanleggingen, istedenfor som et utgangspunkt i egne beregninger.

Høy boligbygging i sentrale attraktive boområder som Drammen til overkommelige priser vil ventelig påvirke befolkningsveksten i de sentrale områdene positivt. Motsatt vil lav boligbygging over tid gi høye boligpriser sentralt.

Kombinert med tilstrekkelig infrastruktur vil stadig flere da synes prisen å betale for lenger reisevei er lavere enn prisen for å bo sentralt, og følgelig synker befolkningsveksten sentralt. Bygger en ikke boliger folk har råd til, forsvinner mange grupper i befolkningen, eksempelvis småbarnsfamilier med plassbehov.

Og hvis man hindrer eller ikke legger til rette for boligbygging der etterspørselen er høy kan man lett oppnå at en uønsket byvekst sprer seg geografisk, som til Sande i Drammen sitt tilfelle.

Befolkningsveksten og boligprisene påvirkes av byutviklingen

Studier viser at hvor fleksibelt boligtilbudet reagerer på økt etterspørsel etter å bo er avgjørende for i hvilken grad økt produktivitet over tid vil resultere i større byer eller kun høyere boligpriser og lønninger.

Forhold som markedssituasjonen og nivået på innvandringen vil svinge på kort sikt. Men attraktive regioner som ikke legger til rette for tilsvarende vekst i boligmassen som det underliggende presset til området tilsier, kan oppleve unødvendig prispress og svakere befolkningsveksttall enn de økonomiske realitetene tilsier.

Et klassisk eksempel er London hvor medianprisen for en bolig ligger på svimlende 14,4 mill. kr i Londons dyreste sentrale bydel Kensington and Chelsea, mens den årlige befolkningsveksten i London ligger rundt 1,1 prosent, omtrent på nivå med Oslo.

I London har eierratene blant den yngste gruppen under 34 år sunket dramatisk de siste årene, og det er nå satt i gang omfattende tiltak for å øremerke deler av boligbyggingen til førstegangskjøpere.

Færre som får bo sentralt påvirket også transportmønsteret i området

Selv om moderne teknologi muliggjør en frikobling mellom hjem og arbeidssted for en stor gruppe arbeidstakere, tyder trafikkdata på at utviklingen mot færre arbeidsreiser mellom hjem og jobb lar vente på seg. Basert på blant annet tall for hvor befolkningen bor og hvor arbeidsplassene i kommunen befinner seg ned på laveste nivå, ligger den faktiske trafikkmengden i kommunene tettest opp til et scenario som forutsetter daglige arbeidsreiser.

For selv om det er mulig å jobbe hvor som helst for mange, er det allikevel mest optimalt å jobbe akkurat der andre jobber med tilsvarende arbeid som oss. Forskningen viser at klynger og hubs skaper en merverdi for den enkelte og for totalen, som ikke lar seg erstatte av avstandsteknologi.

For Drammen sitt tilfelle sank antall sysselsatte personer bosatt i Drammen med -0,3 prosent, mens veksten i omlandskommunene Øvre Eiker, og Sande var hhv. 2,5 og 2,9 prosent i samme periode.

Andelen som arbeider versus andelen som bor i kommunene viser Drammens funksjon som netto innpendler-kommune med en arbeid/bolig-rate på 1,1, i motsetning til de mer boligbaserte omlandskommunene Øvre Eiker (arbeid/bolig-rate 0,7) og Sande (0,5).

Tallene for Drammen trekkes også ned fordi Drammen igjen er en utpendler-kommune til det enda større arbeidsmarkedet i Oslo (arbeid/bolig-rate 1,3).

Økt vekst i randsone gir større innpendling til sentrum.

Kommunens valg av boligutbygging vil være avgjørende for nivået på og sammensetningen av befolkningsveksten, boligprisene og for å nå bymiljøavtalenes målsettinger om lav eller ingen vekst i biltrafikken.

Det er ikke slik at befolkningsveksten kommer av seg selv i attraktive byområder som Drammen. Også her må veksten muliggjøres gjennom smart planlegging.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags