Ja til dugnad, nei til bomring

Foto:

Av
DEL

MeningerI utgangspunktet er jeg tilhenger av dugnad. Jeg tror vi får et bedre samfunn når alle kan bidra. Derfor betaler jeg skatten min med glede, og jeg kan forstå at vi må finansiere noen veier med bompenger. Problemet er når dette skjer rundt sentrum av byer. Når du lukker sentrum inne og splitter bydeler.

Jeg er generelt skeptisk til den nye bestemmelsen om en bomring i Drammen, og det av flere grunner.

Jeg ønsker at politikere for en gangs skyld skal se på konsekvensene på forhånd. Hva vil dette bety? En ting er at sentrum vil bli mindre attraktivt, slik at den levende byen man har brukt år på å bygge opp sannsynligvis blir bortprioritert til fordel for kjøpesentre utenfor bommen. Hva gjør dette med arbeidsplasser? Og hva gjør dette med lysten til å jobbe i sentrum?

Min største bekymring er faktisk ikke alt dette, men hva som skjer med alle de som i utgangspunktet må vri og vende på krona.

Min bekymring går spesielt til familier hvor barn blir rammet av det. Når barn kanskje ikke får deltatt på aktiviteter fordi det vil bli dyrere å komme seg inn eller igjennom byen, kan man ikke sitte stille å se på.

Det at bydeler isoleres fra hverandre frustrerer meg.

Jeg kan forstå at man kan ha en bomring rundt byen. Det er kjipt, men ikke like kjipt som å ikke kunne ferdes fritt innenfor den byen man er så glad i. For de aller fleste har ikke denne bomringen så mye å si, men for noen vil det ha altfor store konsekvenser til at jeg bare kan sitte å la det skje uten å løfte min stemme.

Vi skal jobbe for et inkluderende samfunn, et samfunn som har mindre sosiale forskjeller. Vi jobber for at eldre skal ha en verdig alderdom og at barn skal ha gode oppvekstvilkår. En bomring som deler opp byen vår rammer de med minst ressurser, de som i utgangspunktet er ensomme, fattige og virkelig hadde trengt noe helt annet.

Politikere argumenterer med buss og sykkel. Tanken er god! Vel å merke for dem som allerede bor innenfor bomringen, eller i alle fall på flata. Jeg vet ikke om politikerne har lagt merke til ddet, men Drammen er faktisk en by med ganske mange topper. Skal du sykle fra Konnerud til Åssiden har du en god tur foran deg. Da kommer argumentet med elsykkel. God tanke. Det er allikevel ganske kostbart med en elsykkel som har god kapasitet, og mulighet til å dra en sykkelvogn tvers gjennom hele byen og tilbake igjen. Selv om Drammen er den byen i Norge med flest soldager, så regner det og snør her også. Jeg tror dessverre ikke vi kommer til å se 80 år gamle damer sykle fra Konnerud til Åssiden, det må være få unntak i hvert fall. Og når du da er minstepensjonist må du kanskje heller velge å sitte hjemme enn å spise middag med familien.

Alle kan jo ta buss?

Jo da. Hvis du er heldig å bo der det går buss ofte, eller hvor bussruta er gunstig med tanke på tidsbruken. Fra meg bruker jeg ca. åtte minutter til byen med bil. Ca. 20 minutter med buss. Vi kan jo begynne å diskutere prisene også...  I tillegg har jeg dessverre historier på at barnefamilier ikke hat fått komme med på bussen fordi det ikke var kapasitet til flere barnevogner.

Nå er jeg kanskje stigmatiserende, men som oftest ser man middelaldrende politikere, midt i sin beste alder, med økonomien stort sett er på sitt mest stabile, som sitter og bestemmer.

Jeg tenker da at de som til syvende og siste bestemmer ofte ikke har skyhøye boliglån lenger, med lønninger som er over gjennomsnittet og ikke har småbarn som skal hit og dit. Deen største bekymringen er da kanskje om det er kona eller mannen som handler inn til middag, så den andre får trent. Kanskje disse kunne tatt en prat alenemoren som sitter med tre barn som skal forsørges og forflyttes til ulike aktiviteter. Eller tatt en tur til en helt vanlig småbarnsfamilie også som sliter med å få hverdagen til å gå opp. Kanskje de kan ta en ekstra kopp kaffe med en ensom minstepensjonist som kommer til å bli enda mer ensom? Og så kan de bestemme seg! Vil de fortsatt opprettholde dette valget da?

Det har vært snakk om en makspris på ca. 1300 kroner i måneden. Hvis dette stemmer vil det for oss foreldre som har behov for to biler utgjøre 2600 kroner i måneden, noe som utgjør et merkbart innhogg i veldig mange familiers økonomi. På ett år blir dette ca. 31200 kroner. Der trenger vi vel ikke å si mer. Over 30 000 kroner for å komme seg rundt i sin egen by.

Hør her politikere! Skulle vi som familie driste oss til bussbillett i stedet så koster det jammen meg ca. 31080 kroner i året for å bevege seg fritt i byen. Trenger jeg å si at det er ironisk? Ja, vi kunne kanskje kuttet en bil, men den andre må vi ha på grunn av reise i jobbsammenheng og familie langt unna.

Vær så snill! Begynn i riktig retning. Start med billigere bussbilletter, og bedre kollektivtilbud. Så får dere ned trafikken i Drammen uten å ramme de som faktisk må bruke bilen.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags