Arkeologiske funn bidrar til lokalhistorien

Foto:

Av
DEL

MeningerI enkelte tiltak og byggeprosjekter hender det at kulturminner dukker opp av jorden. Private tiltakshavere kan komme til å støte på arkeologiske fredede kulturminner når gravearbeider igangsettes på egen eiendom. Hvilken konsekvens har funn av slike gjenstander for finneren og for byggeplanen? Blir det krav om kostbare utgravinger? Må byggeplanene skrinlegges? I de fleste tilfelle er svaret nei, men funnet må innleveres til kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen.

Innlevering av automatisk fredede arkeologiske gjenstandsfunn er lovpålagt i henhold til kulturminneloven.

Alle spor etter menneskelig virksomhet fra tiden før 1537 er fellesskapets eie og automatisk fredet. I Norge er det lovfestet leveringsplikt for løse kulturminner datert før 1537, mynter fra før 1650 og samisk materiale fra før 1917. Det kan være vanskelig å gjette seg til om en rusten gjenstand er 15 eller 1500 år gammel. Dette avklares av fylkesarkeologen. 

I det øyeblikket en gjenstand blir tatt opp av jorden akselereres forringelsen av den.

Det som kan ha overlevd i jorden i over 1000 år kan forsvinne på meget kort tid i friluft om ikke funnet blir tatt hånd om av arkeologer. Derfor må man ta kontakt med fylkeskommunen med én gang man finner noe som kan være fredet. Fylkesarkeologen vil gi råd om hvordan funnet skal behandles og oppbevares. Det er også viktig å tenke på at mange gjenstander er del av en større kontekst på stedet der de ligger. I noen tilfeller kan dette være en forhistorisk grav eller et offersted. Det vil da si at funnstedet i seg selv er automatisk fredet etter kulturminneloven, og ingen inngrep er tillatt. I jorden rundt et funn kan det være mange spor etter fortiden som kun arkeologer klarer å tolke. Ved å forstyrre omgivelsene rundt funnet, kan verdifull kunnskap om kulturminnet gå tapt.

Beholder man funnet selv bryter man ikke bare kulturminneloven, men man frarøver også lokalsamfunnet mulighet til innblikk i stedets forhistorie.

Innlevering av funn sikrer at nye avsnitt i lokalhistorien kan skrives til nytte og glede for både stedets innbyggere og fremtidens forskere.
 

I 2013 fant en ung gutt restene av en spenne, et sverd og en skjoldbule fra vikingtid da arbeid med utvidelse av kjøkkenhagen ble igangsatt på en gård i Flesberg. '

Graven gjenstandene kom fra var ikke synlig på markoverflaten. Arkeologer fra fylkeskommunen reiste raskt ut og hentet inn funnet som ble levert inn til Kulturhistorisk museum i Oslo for konservering. Museet reiste ut og sikret funnstedet og gjorde arkeologiske undersøkelser. Det viste seg at det lå mer i graven, blant annet et bissel og en kniv av jern, samt en spydspiss, et sverd, rester av et skjold og en stor ringnål av jern. Gjenstandene tilhørte en grav fra vikingtid. Etter at funnstedet var undersøkt og gjenstandene levert inn til museet, kunne arbeidene med utvidelsen av kjøkkenhagen fortsette. Kostnadene til undersøkelsene ble dekket av staten.

Funnet kom inn under ordningen for dekking av kostnader for arkeologiske undersøkelser ved mindre, private tiltak som for eksempel kan være bygging av bolig, garasje, tilbygg, hytte/fritidshus, brygge og lignende til eget bruk. Utgiftene til arkeologiske arbeider skal i disse sakene som hovedregel dekkes av staten.

De aller fleste som gjør funn av automatisk fredede kulturminner, følger kulturminneloven og kontakter fylkeskommunen.

Vi vil imidlertid også oppfordre de som av ulike grunner har gjenstander liggende i sine private hjem om å ta kontakt med fylkeskommunen og levere inn funnene. Funnskjemaet finnes på www.bfk.no, og fylkeskommunens arkeologer kan bistå i utfyllingen av dette. I visse tilfeller kan staten betale finnerlønn.

Lokalhistorien blir uansett alltid litt rikere når nye funn leveres inn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags